Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av
Lykke Media AS |
PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.
12. mai 2015 @ 22:59
Godt tips, og for en timing! Jeg er akkurat i ferd med å kjøpe en IKEA kommode til 600 kroner. Og det er ikke akkurat drømmekommoden, men helt grei. Kanskje jeg heller skulle prøve å finne en gratis – selv om den ikke er hvit. 🙂
13. mai 2015 @ 08:03
Du kan jo male den hvit!
Jeg blir ofte ekstra glad i ting jeg har fikset selv 🙂
13. mai 2015 @ 08:00
Har aldri tenkt på dette akkurat på denne måten, men det å ikke gå for mellomløsningen virker absolutt å være fornuftig i mange sammenhenger.
Selv har jeg en litt annen vinkling. Jeg etterstreber å kjøpe minst mulig nye ting, men når jeg først kjøper noe så går jeg ofte for god kvalitet. I kommodeeksempelet ville jeg altså først ha spurt meg selv om jeg virkelig, virkelig, virkelig har behov for en ny kommode (ofte ender jeg opp med at svaret er nei når jeg spør meg selv om dette). Hvis svaret imidlertid er ja, går jeg for en kommode som jeg i utgangspunktet ser for meg at jeg kan ha i flere tiår og som barna mine mer enn gjerne vil arve. 😀
13. mai 2015 @ 08:20
Da ender vi på en måte opp med samme resultat, Vidde. Selvom vi tenker noe annerledes på det 🙂
Her tok jeg utgangspunkt i at det var behov for en kommode, ja.
Det med annenhåndverdi har jeg først begynnt å tenke på i det siste, men det er ganske interessant . Medtanke på bilkjøp vil f.eks en brukt VW Golf har et mye større annenhåndsmarked enn en KIA Picanto.
13. mai 2015 @ 09:28
Har funnet ut at en mellomting er bra på så mangt. Ikke nødvendigvis det billigste, men det dyreste er også oftest unødvendig. Det kan være lurt å tenke seg om ved hvert kjøp, hvor avhengig er man av lang varighet, hvordan skal gjenstanden brukes, skal den selges videre senere? Slike ting.
Vi handler gjerne noe av det dyrere i de rimelige butikkene. Eks har vi seng med dyre madrasser fra Ikea (vel og merke kjøpt brukt for nesten ingenting), et av de dyreste spisebordene fra Ikea, noe av det dyrere verktøyet fra Biltema. Min erfaring er at det per nå gir oss den kvaliteten vi trenger, oppfyller behov, og brukes ting relativt pent vil de kunne vare i mange år. Kanskje ikke 50, men så vet jeg med meg selv at jeg er litt for glad i å bytte ut ting til at jeg bør satse på 50-års kvalitet på ting 😉 Det blir unødvendig her.
Vi tenkte over annenhåndsverdi ved kjøp av bil, selv om vi samtidig valgte å ikke kjøpe av de mest kjente merkene. Men det sparte oss jo for noen kroner, og samtidig tror jeg vi har en bil som relativt lettsolgt (Skoda Octavia 1,9 TDI) fordi det er en velkjent familiebil. Og selv om den naturligvis har lavere annenhåndsverdi enn eks en Audi, så slapp vi jo selv å betale for ringene i fronten da vi kjøpte den brukt. Så det går jo opp i opp.
Ellers er jeg svak for dyrt sengetøy, fordi det er så enorm forskjell på komforten, for min del i alle fall. Så jeg vil heller ha noen få gode i sateng og damask enn mange billige i dårligere kvalitet. Dessuten er det bare å passe på når det er 2 for 1 hos kjedene, så er det ikke urimelig dyrt heller synes jeg. Absolutt verdt å legge penger i for min del. Dessuten varer de da år ut og år inn, så best å kjøpe nøytralt 🙂