Sparing -et offer?
Som noen sikkert har fått med seg deltar jeg i en målskole hos Pengeblogg. Jeg har definert et mål, som du kan lese mer om her. De andre innleggene mine fra målskolen finner du her og her.
Denne gangen er oppgaven å sette opp en liste over ting jeg er villig til å ofte for å nå målet mitt. «Hvis svaret er «ingenting», brenner du sannsynligvis ikke noe særlig for målet ditt», står det i innlegget. Men jeg sliter..
- Jeg kunne ha skrevet at jeg skal kjøpe færre klær, men jeg shopper allerede veldig sjelden.
- Jeg kunne ha skrevet at jeg ikke skal bruke penger på hudpleiesalonger, neglbar og frisør. Men jeg gjør ingen av disse tingene i dag.
- Jeg kunne ha skrevet at jeg skulle kjøre mindre bil, men jeg har ikke sykkel, og det er billigere for meg å kjøre bil til jobb enn å ta toget. Det kan du lese mer om her.
- Jeg kunne ha skrevet at jeg skal bruke mindre penger på ferie, men sannheten er at jeg gleder meg veldig til årets ferietur, og at reisen kommer til å være verdt hver krone.
- Jeg kunne ha skrevet at jeg skal slutte å spise ute. Men når vi spiser ute er det en anledning som har ført til at vi gjør det. Vi prioriterer ikke restaurantbesøk. Men vi prioriterer take-away en gang hver uke. Enten det er pizza på en søndag eller et sushi-måltid: Vi elsker det, og jeg vil ikke slutte med det.
For meg blir det ikke riktig å se på sparingen som et offer. Det er en prioritering, som ligger mer naturlig for meg enn det stort forbruk gjør. Jeg lever etter regelen min om å bruke penger på det som gjør meg lykkelig. Heldigvis gjør det meg lykkelig å spare! Gjør det meg mer lykkelig å se pengene vokse på sparekonto lar jeg være å bruke dem. Jeg har tross alt et mål som gjør at forbruket må holdes lavt.
For å kunne holde den høye spareraten i ti år, må det være rom for noen kjøp. Jeg tror grunnen til at jeg faktisk kjenner lykkefølelse over kjøpene mine er at de er sjeldne. Kombinert med at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for dem. Veloverveide kjøp av ting som gjør meg lykkelig kommer jeg ikke til å slutte med. Jeg kommer til å fortsette med å trene på et dyrt treningssenter, kjøpe pizza nesten hver søndag og å av og til unne meg roser for å pynte opp hjemme. Da får det heller ta 12 lykkelige år før målet er nådd, fremfor 8 hvor jeg virkelig ikke unner meg noen ting.
Jeg tar de mulighetene som kommer til å tjene ekstra penger. Kombinert med at jeg kun bruker penger på det som gjør meg lykkelig, er det mye igjen til sparing hver måned. Det er så morro!
2. juni 2015 @ 11:13
La oss si at du på magisk vis hadde fått tilgang på en bankkonto der det alltid står ti millioner kroner, uansett hvor mye du bruker. Ville du da ha endret forbruket ditt på noen måte?
Et eksempel – jeg har et kjøkken som er en god del år gammelt. Det fungerer bra, så jeg går ikke rundt og føler at jeg ofrer noe ved å ikke pusse det opp ennå, men hvis jeg hadde fått tilgang på en konto som det alltid hadde stått ti millioner kroner på, hadde jeg nok modernisert det. Eller vent litt – huset vi bor i er vi vel sånn omtrent 90 % fornøyd med. Hadde ikke penger vært et tema, hadde jeg funnet en fin tomt og bygget meg et hus som hadde vært helt slik vi ønsker det. 🙂
I og med at du allerede har en gått etablert plan, så skjønner jeg at du ikke finner så mye helt nytt du ser for deg å ofre. Men hvis du utvider offerbegrepet litt til også å inkludere det du kunne ha tenkt deg å bruke penger på hvis penger ikke var et tema, vil jeg tro at du finner en del likevel? I det minste kunne du vel kanskje tenkt deg å bruke mye mer på veldedige formål enn du gjør per i dag?
4. juni 2015 @ 09:26
Hei Vidde!
Takk for at du tar deg tid til å kommentere så grundig.
Når det lave forbruket mitt har vist seg å gjøre meg lykkelig på flere måter, har jeg lært at mer konsumpsjon ikke ville gjort meg lykkeligere. Jeg ville ikke blitt så glad over tingene jeg kjøper, jeg ville hatt mer rot og skrot jeg ikke trenger, og mindre tid til de viktige tingene. Jeg ville også hatt dårlig miljøsamvittighet.
Hadde jeg hatt den fantastiske kontoen du nevner, ville jeg gjort de tingene jeg sparer til i dag. Jeg ville jobbet mindre, arrangert et fantastisk bryllup (kanskje invitert ekstra mange, siden jeg har råd til det). Jeg ville vært hjemme med barn i mange år, gjort små prosjekter her og der, kanskje relatert til hobbyen min. Eller til veledighetsorganisasjonen jeg blir nødt til å stifte med evige kroner på konto 😉 Jeg ville bodd utenlands en stund, og finansiert reisen for alle venner og familie som ville besøke oss.
Jeg ville kjøpt økologisk og fair trade uten å tenke på prisen. Og føringene for oppussingen vi holder på med ville vært annerledes. Men vi ville fortsatt gjort de fleste jobbene selv, da vi trives så godt med å skape selv.
Det er et morsomt tankeeksperiment, og det viser meg hvor lite jeg faktisk ville endret på! Det sier jo noe om hvor bra jeg har det i dag, og at jeg kanksje burde være enda mer takknemmelig for det livet jeg lever nå. Jeg ville fortsatt følt en klump i magen om jeg kjøpte noe jeg ikke synes er verdt prisen sin. Men jeg ville kanskje endret litt personlighet med denne evig fulle kontoen?