Sparing -et offer?

Som noen sikkert har fått med seg deltar jeg i en målskole hos Pengeblogg. Jeg har definert et mål, som du kan lese mer om her. De andre innleggene mine fra målskolen finner du her og her.

Denne gangen er oppgaven å sette opp en liste over ting jeg er villig til å ofte for å nå målet mitt. «Hvis svaret er «ingenting», brenner du sannsynligvis ikke noe særlig for målet ditt», står det i innlegget. Men jeg sliter..

  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal kjøpe færre klær, men jeg shopper allerede veldig sjelden.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg ikke skal bruke penger på hudpleiesalonger, neglbar og frisør. Men jeg gjør ingen av disse tingene i dag.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skulle kjøre mindre bil, men jeg har ikke sykkel, og det er billigere for meg å kjøre bil til jobb enn å ta toget. Det kan du lese mer om her.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal bruke mindre penger på ferie, men sannheten er at jeg gleder meg veldig til årets ferietur, og at reisen kommer til å være verdt hver krone.

http://cdn.morguefile.com/imageData/public/files/j/JessicaGale/05/l/1400367969uxmkz.jpg

  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal slutte å spise ute. Men når vi spiser ute er det en anledning som har ført til at vi gjør det. Vi prioriterer ikke restaurantbesøk. Men vi prioriterer take-away en gang hver uke. Enten det er pizza på en søndag eller et sushi-måltid: Vi elsker det, og jeg vil ikke slutte med det.

For meg blir det ikke riktig å se på sparingen som et offer. Det er en prioritering, som ligger mer naturlig for meg enn det stort forbruk gjør. Jeg lever etter regelen min om å bruke penger på det som gjør meg lykkelig. Heldigvis gjør det meg lykkelig å spare! Gjør det meg mer lykkelig å se pengene vokse på sparekonto lar jeg være å bruke dem. Jeg har tross alt et mål som gjør at forbruket må holdes lavt.

For å kunne holde den høye spareraten i ti år, må det være rom for noen kjøp. Jeg tror grunnen til at jeg faktisk kjenner lykkefølelse over kjøpene mine er at de er sjeldne. Kombinert med at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for dem. Veloverveide kjøp av ting som gjør meg lykkelig kommer jeg ikke til å slutte med. Jeg kommer til å fortsette med å trene på et dyrt treningssenter, kjøpe pizza nesten hver søndag og å av og til unne meg roser for å pynte opp hjemme. Da får det heller ta 12 lykkelige år før målet er nådd, fremfor 8 hvor jeg virkelig ikke unner meg noen ting.

Jeg tar de mulighetene som kommer til å tjene ekstra penger. Kombinert med at jeg kun bruker penger på det som gjør meg lykkelig, er det mye igjen til sparing hver måned. Det er så morro!

Blogglisten hits

Annonser