Pengesnakk med Beate fra Hennes penger

Nå har jeg, til min pengesnakk-serie her på bloggen, vært så heldig å få intervjue damen bak bloggen Hennes Penger. I tillegg til å drive bloggen, jobber hun som gjeldsrådgiver og vet derfor alt om plikter og rettigheter når det kommer til privatøkonomiske forhold. Hun kjemper for at kvinner skal ta mer ansvar for egen økonomi.

  • Mange som blogger om penger gjør det for å følge sin egen reise mot et mål eller ut av økonomisk uføre. Du blogger for å hjelpe andre til å ta grep om egen økonomi. Kan du fortelle litt om det?

hpengerJeg har aldri drømt om en stor formue og har god kontroll på økonomien selv, slik at de innfallsvinklene passer ikke for meg. Jeg møter imidlertid mange mennesker med store økonomiske problemer gjennom jobben min, og ser at det er store mangler på interesse og kunnskap når det kommer til privatøkonomi. Jeg ønsker gjennom bloggen min å fortelle at det er mulig å gjøre noe, og at økonomi angår alle, enten man har god eller dårlig råd. Jeg ønsker å bidra til bedre økonomiforståelse ved å skrive på en lettfattelig og hverdagslig måte, som treffer helt vanlige folk. Jeg får gode tilbakemeldinger i jobben min på at jeg er flink til å forklare slik at folk forstår, og håper at jeg kan bidra til at flere ønsker å sette seg inn i egen økonomi.

  • Bloggen din retter seg spesielt mot kvinner. Hvorfor det?

Jeg synes mye økonomistoff som presenteres gjennom tradisjonelle media er skrevet på en måte som i større grad er egnet til å fenge menn. Det er ofte knyttet opp til temaer som ikke føles relevant for kvinner, og innpakket i et språk eller form som oftere tiltaler menn. Det betyr ikke at det ikke er relevant for kvinner, men mange vet ikke hvor de skal begynne når de skal sette seg inn i egen økonomi.  Jeg ser i mitt arbeide at menn ofte er finansministeren i familien, og har fått eller tatt hovedansvaret for å sørge for at regnestykket går opp i hverdagen. Og har de havnet hos meg, ligger det i kortene at de ikke har gjort en god nok jobb. I noen av disse tilfellene har kvinnene satt seg helt på sidelinjen når det gjelder familiens økonomi, og har ikke innsikt i hvordan det står til. Det verste tilfellet jeg har vært borti var en familie der kona ikke visste noe om familiens pengeproblemer før namsmannen stod på døren for å kaste ut familien. Boligen var da allerede solgt ved tvang.

Det kan være lett å bebreide ektemannen i et slikt tilfelle, men jeg mener at ektefellene må dele på skylden. Pengene var i stor grad gått til forbruk for familien, og dette var kona en del av. Kona burde tatt ansvar for å se om regnestykket gikk opp. Det var en stor bør på ektemannens skuldre, å skulle sørge for at midlene strakk til og samtidig tilfredsstille forventningene fra omgivelsene.
  •   Hvordan ble du opptatt av privatøkonomi?

Jeg husker ikke når interessen for alvor slo inn, men jeg var ikke spesielt opptatt av penger som barn. Jeg var ikke flink til å spare og brukte opp alle sparepengene jeg fikk. Søsteren min var mye flinkere enn meg, og det hendte faktisk at jeg stjal penger fra sparebøssen hennes for å kjøpe Bugg (tyggisen..) på nærbutikken. Huff, det er jo flaut i dag, og gjorde opp for meg da jeg ble fersket, heldigvis.

Jeg har imidlertid alltid vært glad i regler og lover og tok rettslære på videregående skole. Etterhvert forstod jeg at det var mye å tjene på å “forstå systemet”, og at man kunne risikere å tape store penger på å ikke være obs på sine rettigheter og plikter. Som ung voksen ble jeg oppmerksom på at det kunne være økonomisk risikosport å være uviten når det kom til økonomiske spilleregler. Jeg ble derfor mer og mer vitebegjærlig på privatøkonomi.

Jeg er vokst opp i en familie med relativt trang økonomi, da vi var mange søsken og min mor var hjemmeværende i mange år. Jeg visste godt at vi ikke hadde råd til å gjøre alt det andre med bedre økonomi kunne gjøre. Selv om mine foreldres økonomi bedret seg etterhvert som vi flyttet hjemmefra og min mor begynte å jobbe fullt, var det forventet at vi skulle klare oss selv da vi flyttet ut. Jeg var imidlertid lite forberedt på hvor store utgifter man kan få helt uventet. F eks at vaskemaskinen ryker, at man må i en begravelse langt unna, eller operere ut en visdomstann. Jeg begynte å studere uten én krone på sparekonto, og levde av studielånet alene. Jeg ble god på å få mye ut av lite, men ble veldig sårbar økonomisk. Det var helt krise om jeg fikk en uforutsett utgift på 500 kroner. Jeg var misunnelig på venner der pengene satt løsere hos foreldrene, men innså at jeg selv måtte ta grep for å gjøre meg mindre utsatt. Jeg jobbet i feriene, og jeg fikk meg etterhvert en fast deltidsjobb, som gjorde at jeg fikk en mer robust hverdagsøkonomi.

Da jeg og mannen min ønsket å kjøpe vår første leilighet sammen forstod jeg hvor viktig det var å spare penger til de store tingene også. Interessen for økonomi har vel vokst gradvis etter som min personlige økonomi ble mer kompleks, og nå er det en del av jobben min også.

  • Hva er det smarteste du har gjort med dine egne penger?

Jeg sitter ikke med noen store investeringer som jeg har tjent masse penger på. Jeg har imidlertid spart jevnt og trutt de siste årene ved å blant annet betale ned på boliglån. Jeg er også fornøyd med at vi har kjøpt fond for pengegaver som barna har fått, slik at pengene jobber for dem. De har allerede en pen sum penger i fond som vil gi dem en starthjelp i voksenlivet.

Jeg har også kun 1 kredittkort, med så lav kredittgrense at jeg vet at jeg kan betale ned hele på neste lønning om jeg av en eller annen grunn må bruke det, uten at det ruinerer meg.  Jeg har sett forholdsvis lav kredittgjeld velte økonomier helt, så jeg er veldig tilbakeholden med å bruke kredittkort selv.

  • Har du gjort noen økonomiske «tabber» vi andre kan lære av?

Jeg har mange! Her er de 3 jeg kommer på i farten:

  1. Da jeg var yngre var jeg helt krisedårlig på å si nei. Jeg var enhver telefonselgers drøm og sa ja til mye tull, selv om jeg visste at jeg ikke ville ha det. Første uken på universitetet sa jeg ja til å kjøpe et 16-binds leksikon av en selger på campus for 10 000 kroner. Jeg skulle få tilsendt et nytt bind hver måned, som i en form for abonnementsordning. Med utviklingen på nett som har vært siden 2002, vet vi jo at det hadde vært katastrofalt bortkastede penger. Heldigvis kjente jeg til forbrukerkjøpsloven som gir 14-dagers angrerett på alle kjøp gjort utenfor normal utsalgssted, og dermed ringte jeg og avbestilte kjøpene med en gang etterpå. I dag ler jeg av det, men det å si nei til tilbud er en evne man bør lære seg så tidlig som mulig.
  2. Jeg kom relativt sent i gang med boligsparing, og vil ikke rekke å fylle kontoen opp til grensen før jeg blir 34. Da jeg begynte å spare, regnet jeg på at jeg ville klare det greit, og stresset ikke med det. Det jeg ikke tok høyde for var at grensen ble endret og at maks-beløpet økte. Selv om jeg har fylt opp de siste årene, har jeg tapt penger på at jeg ikke startet tidligere eller sparte mer i begynnelsen. Skattefordelen som sparingen gir, og den gode renten på innskuddet, gir en unik avkastning sett i sammenheng med risiko.
  3.  Jeg tapte penger på den første leiligheten vi kjøpte. Jeg og mannen min så oss helt blinde på den, og var så glad for at vi endelig fant noe til prisantydning i et marked som ellers var brennhett. Vi elsket leiligheten og bodde der i 5 år, men burde hatt mer is i magen da vi kjøpte den. Den hadde ligget lenge ute, og hadde få interessenter. I etterkant skjønte vi at den var priset alt for høyt. Måneden etter at vi kjøpte ble naboleiligheten som var nesten lik satt ned med 10 %, og solgt for 20 % mindre enn opprinnelig pris. Etter 5 år solgte vi for det samme som vi gav, men hadde hatt store utgifter på oppgradering, megler og oppstart av borettslag, slik at totalt gikk vi med ca. 150 000 kr i tap.
  •  Som gjeldsrådgiver møter du mange som mangler kontroll over egne penger. Hvor tror du folk flest har størst sparepotensiale?
Bil. Det koster utrolig mye å ha bil, og folk blir helt sjokkert når vi regner på hva bilholdet deres koster i løpet av et vanlig år. For noen er det absolutt nødvendig å ha bil for å komme seg til arbeid, eller levere barn i barnehage, men mange kan helt fint klare seg uten eller med en rimeligere en. Jeg opplever ofte at folk argumenterer med at verkstedutgiftene blir så høye med en eldre bil, men de skal bli svært høye før de tar igjen det årlige verditapet på en relativt ny bil. En annen post mange kan kutte drastisk ned på er mat/husholdningbudsjettet. Å være bevisst på prisnivå og ved å planlegge godt kan en redusere utgiftene med kanskje opptil 50 % uten å egentlig spise dårligere.

Ellers er det mye å spare på å være en bevisst forbruker og illojal kunde. Følge med på at man har de rimeligste abonnementene, og bytte leverandør om de ikke kan levere på pris. Følg med på forsikringene og pass på å ikke vær overforsikret!

  • Hva er det viktigste for deg å få formidlet via bloggen?

Det er viktig for meg å bidra til at folk får en sunn økonomi. At de ikke bruker mer penger enn de har, og at de gjør opplyste og smarte økonomiske valg. Det betyr ikke at man alltid skal velge billigste vei, men at man er klar over hva man gjør og hvorfor man ev velger å bruke mer penger på noe enn det som strengt tatt er nødvendig.

Jeg ønsker å inspirere kvinner til å bli litt mer opptatt av økonomi, og at de får selvtillit til å gjøre gode valg for seg selv og eventuell familie. Vi omringes av et enormt kjøps- og forbrukspress, og det krever mot å stå i mot det.

Økonomi påvirker så mange områder av livene våre, både på godt og vondt. Har man ikke kontroll over økonomien kan det gå utover blant annet samliv, helse og jobb.

  • Hva sparer du til akkurat nå?
  1. Det viktigste, og som jeg ikke viker på, er pensjon. Jeg sparer 1 000 kr pr mnd som jeg setter i fond. Det har jeg gjort i ett snaut år.
  2. Konfirmasjonen til barna mine. Jeg setter av ca. 300 kr pr mnd som også investeres i fond. Min eldste sønn skal ikke konfirmeres før om tidligst 8 år, men ble inspirert av en kollega som hadde konfirmant i år, og som hadde spart til den i nesten 10 år. Et trekk på månedlig 300 kroner merkes ikke så godt nå, men vil gjøre stor forskjell når kalasene og gavene skal betales i fremtiden.
  3. Båt. Dette er et spareprosjekt jeg har med barna mine på 6 og 4 år. Vi var med noen venner på båttur tidligere i sommer, og ble skjønt enige om at båtlivet var ganske fantastisk. Begge guttene begynte å mase om at vi må kjøpe båt etterpå, de har ikke særlig begrep om at slikt koster masse penger. Jeg kom til å tenke på en annen kollega hvis sønn kjøpte sin egen båt da han var omtrent 9 år. Han hadde spart til den i flere år og kjøpte den for noen få tusenlapper. Jeg kikket litt på finn.no og så at det er mulig å få rimelige turbåter. Jeg ble enig med sønnene mine om at vi kan spare til båt sammen. De har begge bursdag på sommeren og har fortalt venner og familie at de ønsker seg penger til båt. Så til bursdagen fikk sønnen min en fin sum. Han har spart alt sammen. Jeg har også bidratt med penger jeg fikk til min bursdag, så på bare en drøy måned har vi spart nesten 5 000 kroner. Vi har et par års horisont på prosjektet.
  4. Oppussing av bolig. Vi har en kjelleretasje som vi ønsker å bygge om. Det må delvis lånefinansieres, men vi ønsker å spare omlag halvparten av det vi regner med å bruke
  • Før vi avslutter, har du et par enkle pengetips eller råd å dele med leserne?

Vit hva du har i utgifter og inntekter og tilpass forbruket etter det. Og sett av penger til uforutsette hendelser!

Har du lyst til å snakke med meg om penger i et slikt intervju? Ta kontakt på pengesnakk@outlook.com

Blogglisten

Annonse:

Airbnb og luksusferie med god samvittighet

I sommer leide vi ut vår leilighet mens vi var på ferie, og vi vurderte å bruke airbnb fast til å leie ut utleieleiligheten vår.

De som skulle bo i utleieleiligheten 22 dager i august avlyste oppholdet en dag etter ankomst. Vi hadde standardinnstilling for kansellering, noe som absolutt ikke kan anbefales! Vi stod plutselig der, med ei dame som hylte om internett(det sto flere steder i annonsen at det ikke finnes nett i leiligheten, så det burde hun jo ha visst) og 21 dager uten andre bookinger. Dette var kun et par dager før vi selv skulle på ferie, så timingen var dårlig i tillegg til at vi mistet en stor inntekt. Bestemte meg der og da for at jeg var ferdig med airbnb.

Men så vasket jeg leiligheten(visste ikke hvilken seng hun hadde brukt, så måtte bytte alle fire sengesettene..) og kom etterhvert over skuffelsen. Mannen «ansatte» en kamerat til å være vaktmester, og vi administrerte nye leietakere fra Hellas. De første dagene kom det så klart ingen, men etterhvert fylte det seg opp, og vi hadde tilsammen 8 familier/vennegjenger på besøk i løpet av august. Det ble en del mer stress, og vi betalte 3 500 kr for vaktmestertjenestene. Han måtte vaske sengetøy og håndklær, gå ut med søppel, vaske over flater og ønske nye gjester velkommen 3 ganger i utleieleiligheten og 2 ganger i vår egen leilighet.

Den leide vi ut til 3 ulike familier, som tilsammen betalte 14 585 kroner. Det dekket ganske mye av luksusferien vår.IMG_8428

IMG_8447Vi ankom Santorini på natten(billige flybilletter), og fikk ikke sett noe av stedet før vi våknet dagen etter. Da jeg åpnet døren om morgenen var jeg litt skeptisk, siden det var det billigste hotellet jeg fant. Ble blendet at sol og av et fantastisk vakkert sted! Et stort basseng rett utenfor døren delte vi kun med en annen familie. Nærhet til stranden hadde vi, men hotellet lå langt unna alt annet.

Etter noen dager flyttet vi til den mer spektakulære siden av Santorini. Der er det dyrere, men det var helt fantastisk der, og vi var på Santorini på grunn av et bryllup som skulle holdes i nærheten der.

Vi hadde 14 585 ekstra kroner i feriebudsjettet siden vi leide ut hjemmet vårt. Så mens vi krysset fingrene for at alt gikk greit hjemme spiste vi på fine restauranter og shoppet masse i Athen. Det var rart å ikke tenke på penger, men vi hadde bestemt oss for at utleiekronene fra vår egen leilighet skulle gå til kos og luksus. Bilde under til høyre er utsikten fra hotell nummer to. Helt fantastisk vakkert!

IMG_8434  IMG_8456

I utleieleiligheten fikk vi inn 20 680 kroner før skatt i løpet av August. Vi har fra 1. september leid den ut fast til 16 000 kroner per måned. Litt gikk vi altså i pluss på airbnb-prosjektet, men ikke nok til at det lønner seg å styre med ulike gjester flere ganger i uken.

Forsikringssaken drar ut, og det blir nok en stund til før vi får solgt leiligheten. Nå går det bra måned til måned, men jeg gleder meg veldig til å selge. Leiligheten er veldig fin, og jeg likte å bo der selv. Som utleieleilighet egner den seg derimot ikke.

Så konklusjonen min når det gjelder airbnb blir at det er en flott måte å få ekstra feriebudsjett på om man leier ut sin egen leilighet mens man er borte. Det er så klart litt styr, og ikke akkurat deilig å komme hjem til en stor vaskejobb, men for min del helt klart verdt det. Å skulle leie ut en leilighet fast gjennom airbnb blir for mye styr. Man må alltid være i nærheten, klar til å vaske ut og klargjøre leiligheten for nye gjester. I tillegg kommer ikke gjestene akkurat når de selv tror, så en del tid går med til å vente på at feriegjester skal ankomme. Det ønsker jeg ikke å prioritere i hverdagen! Jeg avskriver ikke airbnb hvis det blir noen dager mellom lengre leieforhold, men det blir rett og slett en all for stor jobb å drive med det fast.

Det vokser jo ut igjen!

Det passer ikke inn i min pengefilosofi å betale for noe som vil være som det var igjen etter noen måneder. Jeg har derfor avbestillt frisørtimen jeg skulle ha neste uke.

IMG_8928Jeg har vært mye hårmodell, og har hatt en kobberfarge i håret de siste årene. Det er rart med det, men det har blitt en stor del av min identitet. «Hun høye med det røde håret». Det er meg det! Jeg har ikke betalt for en frisørtime eller hårprodukter siden jeg gikk på ungdomsskolen. Men nå samarbeider jeg ikke så tett med disse frisørene lenger, og etterveksten min har derfor blitt fæl. Jeg har latt det gå ekstra langt fordi jeg vil at håret mitt skal se fantastisk ut på bryllupet, og har derfor gledet meg veldig til frisørtimen neste uke, hvor jeg endelig skal bli «meg» igjen.

Men nå har jeg altså ombestemt meg. Det er jo sinnsykt dyrt å gå til frisøren! Det visste jeg jo, og det er hovedgrunnen til at jeg har brukt hele ettermiddager på å vise frem håret mitt til frisører etter en gratis klipp og hårfarging. Frisørtimen jeg hadde bestillt ville ha kostet meg 2 410 kr. Noe jeg rettferdiggjorde med at jeg jo ikke har booket en frisør til å sette opp håret mitt på bryllupsdagen.

Så begynnte jeg å tenke litt lenger frem. Hva skal jeg gjøre til våren når etterveksten er like lang igjen? Og til høsten igjen? Hvor mange penger skal jeg bruke hvert år, resten av mitt liv på å være «hun med det røde håret»?

Svaret er null. Jeg benytter heller muligheten nå som min naturlige farge allerede er godt på vei ut til å bli brunette igjen.

På mandag setter jeg inn 2 410 kr i ekstra nedbetaling på studielånet. Because I’m worth it!

Kan det fikses?

Jeg er ikke flink til å sy. Men jeg er flink til å ta vare på tingene mine.

syer

Derfor står symaskinen fremme på bordet av og til. En gammel Toyota symaskin som jeg har vært så heldig å arve. Den er enkel, men har alikevel flere funksjoner enn jeg kan bruke. Jeg klarer å tre i en tråd og å sy rett frem. Det holder i massevis. På bildet reparerer jeg et dynetrekk som etter flere års bruk var åpent på hele langsiden(er det bare meg dette skjer med?).

Jeg tar vare på alle knapper og ekstradeler som følger med skjorter og andre klær. Da har jeg dem om noe skulle gå i stykker. Ofte merker man også når en knapp detter av og kan sy den samme på igjen. Det er bare å gjøre det med en gang. Det gjør seg ikke selv, og med en manglende knapp er plagget som regel verdiløst. Du får ikke brukt det

Selv om det er mye man kan gjøre selv, er det også noen ting det er lurt å la fagfolk ta seg av. Smokingen Mannen skal gifte seg i tør jeg ikke å prøve meg på, så den blir lagt opp hos skredder. Den samme skredderen tok 200 kroner for å reparere en kjole som ble ødelagt første gang jeg vasket den i maskinen. De store hullene er usynlige nå, og jeg bruker kjolen masse!

Nå har jeg også vært hos en skomaker for første gang! Vinterstøvlettene i skinn jeg unnet meg i fjor kan ikke ha vært av så god kvalitet som jeg trodde. Etter å ha brukt de en sesong var sålen slitt helt ned, og noe av selve hælen var også slitt bort. Jeg har tenkt til å bruke disse skoene i flere år, så jeg ville ikke fortsette å slite dem ned. Skomakeren trengte bare noen timer på å sette på ordentlige vintersåler til meg. Han reparerte også der jeg hadde slitt på selve hælen, og pusset skoene for meg. Bedre enn nye! Dette kostet 225 kroner og jeg er kjempefornøyd!DSC_0730

I morgen skal jeg rydde i klærne mine, og se om noe i skapet trenger litt ekstra omsorg.

God helg!

Blogglisten hits

Vi har råd til å gjøre det vi vil gjøre

Da vi bestemte oss for å gifte oss i starten av August, var det ingen av oss som ville vente med bryllupet. Og vi hadde penger på konto til å arrangere bryllup når vi ville arrangere bryllup.

Det er mange fordeler ved å spare mye. Å kunne gifte oss på kort varsel er langt fra den største av dem, men det er et godt eksempel på hvordan det å være sparsom gir stor frihet. Det hadde vært veldig kjedelig å starte bryllupsforberedelsene med en lang spareperiode!

Vi bruker mye penger på denne festen, og det er helt greit. Vi har lyst, og det passer med våre prioriteringer og verdier. Bryllupet er også(heldigvis) en engangsutgift.

Br

I helgen prøvde jeg brudekjolen min med håroppsettet og sminken jeg skal ha. Nå gleder jeg meg enda mer til den store dagen!

Jeg kan ikke hevde at det er et budsjettbryllup vi arrangerer, men bryllupet har så klart et budsjett. Jeg har funnet mange områder å spare inn på, noe du kan lese mer om her. I tillegg gjør jeg hår og sminke selv, og kjolen er både kjøpt brukt og vil selges igjen. Innbydelsene skrev vi i word og printet ut. I kveld lager jeg bordkort. Billig og koselig med hjemmelagde detaljer! Koser meg virkelig med sånne ting. Er så glad for at det ikke er noen økonomiske bekymringer knyttet til denne feiringen!

Blogglisten hits

 

Høyere avdrag gir meg et bedre liv

En av grunnene til at jeg liker så godt å skrive denne bloggen er kommentarene jeg får fra dere lesere. Dere synes blant annet at det var en dårlig ide å betale ekstra ned på studielånet.

Og hvorfor synes jeg det er interessant? Fordi det forteller meg hvor lett vi nordmenn tar på det å ha lån. Vi godtar å ha gjeld i flere tiår etter at vi ble ferdig med studiene. Etter at vi har startet med lønnet arbeid, unner oss ferier, klær og nye møbler godtar vi å ha et lån hengende med oss fra studietiden. Et lån som det skal betales renter på hver eneste måned.

Vi godtar også å sette oss i gjeld for å bo i boliger vi «eier». Jeg gjør det jeg også, men godtar ikke å vente i 30 år med å betale tilbake de siste lånte kronene.

Studielånet har innebygget gjeldsforsikring, krever ingen sikkerhet, jeg kan få 6 års avdragsfrihet uten grunn, få lånet ettergitt ved uførhet og det slettes automatisk ved død. Sikkert fint sammenlignet med andre lån, men det er fortsatt et lån. Et lån jeg verken synes det er «kjekt å ha» eller «dumt å betale ned på».

Jeg liker hva studielånet og boliglånet har hjulpet meg med. Men for min del er det på tide å kutte navlestrengen. Jeg har satt nedbetaling av lån høyt opp på agendaen i en tid der det «lønner seg mer enn noen gang» å ha lån. Og det er flere grunner til det:

  • Jo mer jeg betaler ned på lånene mine nå (både boliglån og studielån) jo mindre penger må jeg betale renter på i årene fremover.
  • Det er omtrent er gratis å låne penger nå, men jeg jobber mot å ha en lav saldo den dagen det koster mer å ha gjeld.
  • Hvis jeg blir arbeidsledig, eller en annen krise inntreffer, kommer jeg til å være veldig glad for at jeg skylder mindre penger enn jeg kunne ha gjort.
  • Jeg elsker å betale ned på lån! Å ha et konkret mål, og en følelse av at jeg hjelper den fremtidige meg er gode motivasjonsfaktorer.
  • Mitt mål om økonomisk uavhenighet er ikke forenelig med store lån. Og jo mindre det er igjen å betale på lånet, jo mer kan jeg investere og spare.
  • Når rentene er lave har jeg mulighet til å bruke mer penger på avdrag enn når rentene er høyere.
  • Når jeg leser om personer og familier som har greid å bli gjeldfri på kort tid, blir jeg imponert – og inspirert til å klare det samme selv.
  • Jeg trenger ikke å bekymre meg for egen økonomi når boligverdiene mine er mye større enn beløpet jeg har lånt.
  • Å betale ned på lån er en risikofri måte å få mer igjen for sparepengene enn en sparekonto gir.

Nå settes lånekasserenten ned igjen fra 1. november(til 2,227 %), og boliglånet mitt får en rente på 2,1 % fra 1. desember. Jeg benytter rentenedsettelser til å øke summen på avdragene. Det er så gøy å vite at det går raskere med nedbetalingen uten at jeg betaler mer.

Jeg håper på å være gjeldfri om tre år.Uansett hvordan man vrir og vender på det får jeg ikke det til å høres ut som en dårlig idé! Jeg fortsetter å spare i et globalt indeksfond ved siden av. Skulle markedet gå kraftig ned vil jeg justere planen til å fokusere mer på fondene en periode, og heller utsette tiden det tar til jeg blir gjeldfri. Når jeg når målet, og allerede før jeg gjør det, gir det med ro i sjela å betale ned lån raskt. Færre bekymringer og større frihet.

Blogglisten hits

Pengesnakk med King Cash – del 2

Jeg liker å snakke om penger! Tidligere har jeg intervjuet min egen mann, og HER finner du del 1 av intervjuet med King Cash. Jeg har flere intervjuer på gang i pengesnakk-serien, og hvis du vil intervjues – om økonomi og sparing – ta kontakt med meg via pengesnakk@outlook.com. Men først, del 2 av mitt intervju med bloggeren King Cash:

  •  Du er opptatt av budsjett og regnskap, og bruker en fordelingsnøkkel.  Kan du fortelle leserne hvordan en fordelingsnøkkel fungerer, og hvordan de kan lage sin egen?

Trikset er å holde budsjettet så enkelt som mulig. I stedet for å sette opp et detaljert budsjett(gjesp), finner man ut hvor mye man tjener hver måned. Deretter lager man oversikt over de faste utgiftene, og kalkulerer hvor mye man har i variable utgifter (mat, klær, m.m.). Når man vet dette ser man hvor mye man har til overs, og setter av dette beløpet til to eller tre forskjellige sparealternativer avhengig av hva slags investeringsstrategi man har.

Fordelingsnøkkelen er ment å være et forenklet budsjett. Det er viktig at man skiller mellom og setter av beløpene med en gang man får lønning, slik at man i praksis kun sitter igjen med det man skal forbruke av penger på lønnskontoen. Selv har jeg flere forskjellige konti i banken som gjør at jeg enkelt kan fordele utgiftene dit de hører hjemme med en gang. Samtidig vet jeg akkurat hva jeg har igjen på bankkortet resten av måneden, og det gjør at jeg ikke sløser. Det er lurt å bruke et Excel-ark til dette slik at man kan regne ut i prosent hvor mye som går til sparing og hvor mye som går til utgifter.

Etter at man har startet å bruke denne metoden i det små og ser hvordan den fungerer, kan man øke avsetningen til sparing og sakte redusere forbruket. Det er utrolig givende å se at spareprosenten øker. Man har i tillegg utarbeidet et «sparekompass» gjennom fordelingsnøkkelen som man kan bruke aktivt fremover. Selv ser jeg hvor stor andel av min lønn som går med til hva. Hvis lønnen øker, sper jeg dette på sparingsalternativene.

  • Siden du startet å føre regnskap har mange av utgiftene dine blitt redusert. Kommer det av at du har bedre oversikt nå eller er det andre faktorer som gjør at du bruker mindre penger i år enn i fjor?

Regnskapet har helt klart gjort meg mer bevisst på hva jeg bruker penger på. Jeg ser enkelt hvor potensialet til å spare mer ligger. Den viktigste effekten med regnskapsføring er nok dog psykisk. Med regnskapet har jeg satt fokus på sin egen økonomi og jobber «med» tallene for at regnskapet skal bli positivt.

Jeg har klart å redusere utgiftene en del etter at jeg begynte å føre regnskap. Samtidig ser jeg at jeg har en del faste utgiftsposter som det er vanskelig å gjøre noe med umiddelbart – for eksempel må jeg pendle med bil til jobben som koster flesk.

En annen viktig ting når det gjelder utgifter, er at det er minst like viktig å planlegge utgiftene – dvs innkjøpene – fremfor å ta tak i de i etterkant gjennom et regnskap. Selv forsøker vi å gjøre matinnkjøp to ganger i uken – da planlegger vi alle måltider i forkant og kjøper kun det vi har bruk for. Dette har en sinnssyk god effekt.

kungen

  • Hvor tror du folk flest har størst sparepotensiale?

Jeg har lært av andre bloggere og økonomirådgivere at det også er viktig å sette seg klare, konkrete mål. En blogg jeg leser har for eksempel mange lesere som har mål om å bli kvitt all gjeld. Det er ganske ambisiøst mål, spesielt for de som har høy boliggjeld eller har havnet på «kjøret» med kredittkortgjeld. Allikevel ser jeg gjennom hva disse menneskene skriver, at når de først har satt seg målet, finner de plutselig nye muligheter til å nedbetale lånet. Da ser de at gjelden reduseres, og man får en «snøballeffekt» fordi renteutgiftene blir lavere og gjelden blir raskere nedbetalt. Jeg tror derfor at man ikke bør være redd for å sette seg ambisiøse sparemål – man får til mye mer enn man tror bare man tør å satse. Jeg tror derfor «folk flest» har mye å spare på å legge en plan – og aktivt jobbe for det. På veien vil man kunne bruke virkemidler som budsjett, regnskap, aksjefond, BSU-konti og så videre.

  •  Før vi avslutter, har du et par enkle pengetips eller råd å dele med leserne?

Et viktig tips som jeg fikk av en person innen selvutvikling, er at man bør gjøre ting før man selv er klar for å gjøre de. Hvis man har en ambisjon om noe er det nesten uten unntak bedre å «hoppe i det» enn å sitte på gjerdet og vente. Selv har jeg, uten noe som helst ledererfaring, blitt styreleder i borettslaget mitt. Det var utrolig skummelt i starten, men man lærer på veien. Nå har jeg utrolig flotte ressurser rundt meg og i tillegg en god inntekt. Hvis jeg hadde fulgt frykten min ville jeg nok droppet denne utfordringen, men jeg angrer ikke et sekund.

Mitt klare råd er derfor å sette seg ambisiøse mål og hoppe i det. Sett deg for eksempel som mål at du skal klare å nedbetale lånet ditt på de neste fem årene. Hvis man først bestemmer seg vil hjernen automatisk forsøke å finne muligheter (og utfordringer), som gjør at man utvikler seg på veien til målet. Man kan ikke nøle -det viktigste er å handle.

Av mer konkrete råd vil jeg anbefale alle å sette seg inn i sparing i aksjefond, abonnere på økonomiblogger, lese økonomibøker og så videre. Noe av det viktigste er å investere i seg selv og tilegne seg kunnskap om det man ønsker å oppnå. Samtidig er det viktig å omgås folk med samme filosofi. Ting har en tendens til å «smitte» over fra andre.

Og sist men ikke minst – sett deg klare mål!

Blogglisten hits

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.