Bloggen har flyttet
Følg med videre på pengesnakk.no
Annonse:
About pengesnakk
Posts by pengesnakk:
Følg Pengesnakk på Instagram
Her på bloggen er det feriestemning, men følg meg gjerne på instagram for oppdateringer, sparetips og mer.
Link her: Pengesnakk
Tips meg gjerne om inspirerende og pengesmarte instagramkontoer i kommentarfeltet!
Bonuskort og bryllupsreise
Det passer ikke for alle, men vi bruker kredittkort til fellesutgifter. Hovedgrunnene er bonusen vi får utbetalt og det faktum at det er lettere å dele en regning på to enn å beregne på forhånd hvor mye vi kommer til å bruke på mat, oppussing, gaver og andre fellesutgifter.
Vi har et MasterCard fra Coop, som gir 2 % bonus i Coop-butikker, og 1 % bonus når vi handler andre ting enn mat.
I tillegg har vi et Trumf Visa-kort som gir 2 % i NorgesGruppens butikker og 0,5 % på annen handel. Tidligere fikk man også 1 % på annen handel med dette kortet, men det ble endret på i januar. Må de ikke informere sine kunder om slike endringer? Jeg ble først oppmerksom på det etter å ha lest et innlegg hos Finansnerden. Det som derimot er bra, er at man nå kan få 7,5 % på frukt og grønt hos Kiwi og en «sunnhetsbonus» på 7 % hos Meny på frukt og grønt, grove brød og fersk fisk. Men ikke tro at du får disse nye bonusene automatisk ved å registrere Trumf-kortet ditt i kassen eller betale med Trumf Visa-kortet. Nei, her må du registrert deg inn i 2 nye kundeprogrammer. Går kjapt, og fører ikke noe negativt med seg, men jeg synes ikke det kommer godt nok frem i markedsføringen.
Du som handler på nett kan også registrere deg på viaTrumf for å samle bonus når du netthandler. Kan bli lønnsomt å sjekke viatrumf.no før du kjøper noe på nettet. Jeg handler lite, men sikret meg 15 kr og 43 øre da jeg fremkalte bryllupsbilder hos FotoKnutsen og 107 kr og 84 øre da jeg handlet en gave til Mannen.
Apropos den gaven. Vi så på den i butikk, og Mannen ville ha den med en gang. Prisen var 999,- Jeg påsto at jeg ville finne den billigere på nett, og som sagt så gjort. Sommersalg i en nettbutikk ga prisen 674,- Gjennom viaTrumf fikk jeg i tillegg 20 % bonus. Jeg fikk lyst til å benytte meg av en 15 % -rabattkode for nye kunder på toppen av dette, men i vilkårene sto det at viaTrumf faller bort om det benyttes rabattkoder. Det lønner seg å lese det som står med liten skrift. Velger så klart 20 % bonus over 15 % rabatt(selv om forskjellen faktisk ble veldig liten da bonusen tar utgangspunkt i kjøpesum før mva). Endte med å spare 325 kr på tilbudet, få 107, 84 kr i Viatrumf-bonus og få 6,74 kr i bonus ved å bruke Coop Mastercard til betaling. = 439, 58 kroner spart på en vare til 999,- Jeg er fornøyd.
I fjor vår anslo jeg at vi samler 2 000 kr i året på å bruke disse bonuskortene til fellesutgifter. Det stemmer ganske bra. I 2015 ble det tilsammen 1 957 bonuskroner, mens vi til nå i år har 1 164 kroner i bonus. Gøy å få betalt bare for å bruke «riktig» kort.
Som overskriften avslører sparer vi disse kronene til bryllupsreise. Vi var på en kort tur til Polen rett etter bryllupet, men jeg som nesten ikke har vært utenfor Europa drømmer om Karibien eller Asia. Da vi har alt vi trenger hjemme ønsket vi oss penger til en slik drømmereise da vi giftet oss. Vi fikk ganske mye! Men ganske mye er ikke nok til den reisen jeg drømmer om, og nå som vi skal ha barn er det uansett uaktuelt å reise på en slik tur på en stund.
Jeg søkte om sparekonto i en av bankene med høyest innskuddsrente da jeg forsto at bryllupsgavepengene blir stående urørt en stund. 2 % rente er ikke mye, men det er mer enn min dagligbank tilbyr. Noe aktiv sparing driver vi heller ikke med til den nye kontoen. Det blir med disse bonuskronene og inntekter fra småting vi selger på finn.no.
Godt å ha noe å glede seg til også. Får ha som mål å ha vært på bryllupsreise før vi feirer sølvbryllup 😉
Halvårsoppdatering sparemål 2016
Plutselig var halve 2016 gått, og det er på tide med en oppdatering på sparemålene mine for i år. Er jeg halvveis i sparingen, eller må jeg endre på noe?
Målene mine besto av å spare 50 000 kroner i fond, betale ned boliglånet med over 100 000 kroner(+renter ca. 43 500 kr), betale ned studielånet med over 20 000 kroner(+renter ca. 3 700 kr) og å spare 95 000 kroner til å bygge på leiligheten.
Det første målet har jeg akkurat blitt ferdig med! Jeg har spart i fond hver eneste måned i år. Det har gått ut over de andre sparemålene, så jeg avslutter nå det automatiske trekket til fondskontoen min frem til de andre målene er nådd.
På boliglånet har jeg betalt avdrag på 69 445,11 kroner(+22 805,43 kr i renter) hittil i år. Jeg ligger også her godt an, og burde kanskje redusert avdragene noe. Men da jeg håper på å få solgt min gamle leilighet til høsten, gjør jeg ingen endringer på lånet før etter salget. Vanskelig å regne på restlån og renter før jeg vet salgssum. Tenker jeg reduserer til minimumsavdrag etter salget, så bidraget til dette sparemålet vil da bli lite de siste månedene i 2016.
På studielånet har jeg betalt avdrag på 10 985 kroner(+1 964 kr i renter) hittil i år. Her gjør jeg ingen endring, og kommer til å nå målet.
So far so good. Så kommer vi til de 95 000 jeg skulle spare for å kunne bygge på leiligheten. Til det har jeg så langt i år spart 18 000 kroner. Her er jeg altså langt under halvveis! Dette sparemålet har jeg helt glemt å fokusere på. Bra jeg tar en halvtårsoppdatering nå, og får justert litt. Byggesøknaden utarbeides i disse dager, så pengene må skrapes sammen. En regning fra arkitekten på 19 700 kroner skal betales denne måneden. Heldigvis blir det ikke noe ferietur på meg i år, så feriepengene mine kan brukes til å betale denne. Da gjenstår det 57 300 kroner på dette sparemålet. Når jeg klarte å spare 50 000 i fond første halvår, bør jeg klare å spare 50 000 til dette andre halvår.De siste 7 300 kronene må jeg også klare når jeg klarte å spare 18 000 ved siden av fondssparingen første halvår.
Men økonomien min blir strammere i høst når jeg ikke lenger har leieinntekter på den gamle leiligheten min. Krysser fingrene for et godt salg og lave låneutgifter fremover!
Hvilke mål satt du for 2016, og hvordan ligger du an?
Babyen kan jo hete arveprinsen!?
Vi er ikke helt i mål med navn til barnet i magen. Det han trenger av klær og utstyr derimot ligger klart og venter. Og kostnadene ble mye lavere enn forventet!
Som beskrevet i dette innlegget startet vi babyinnkjøpene med å kjøpe en av de dyreste barnevognene på markedet. Deretter gikk vi inn i sparemodus. Fordi vi har hatt god tid til å skaffe alt startet jeg med det man kan få helt gratis. Det var mye mer enn jeg hadde trodd!
Familier som ikke planlegger flere små er ikke interessert i å beholde baby- og barneutstyr. Samtidig vil mange foreldre ha alt nytt til sin lille skatt. Dermed blir det et stort bruktmarked uten særlig press. Bare på Finn.no i dag ligger det 86 418 salgsannonser i kategorien «foreldre og barn».
De tingene som annonseres under «gis bort» er det mer rift om. Jeg opprettet et autosøk på «Gis bort»+ «Foreldre og barn»+ «Oslo». Det har gitt meg nesten alt jeg trenger til babyen! Noen ting jeg henter er så bra og fine at jeg sender en ekstra melding i etterkant for å takke. Giverne er alltid glade for å vite at tingene får et nytt liv hos nye eiere!
Nerd som jeg er har jeg brukt et Excel-ark hvor alt jeg ønsket meg til babyen er listet opp. Etterhvert som ting kom i hus fylte jeg ut hvor mye det kostet meg, så jeg har full oversikt over utgiftene. Kategoriene fra utstyrslisten min har jeg beholdt i oversikten under
SOVE OG TUR
Barnevognen kostet 9 449 kroner(og det var med rabatt på 25 %). Det er med liggedel og sittedel, innsektsnett og regntrekk. En parasoll til vognen og en kjekk stelleveske har jeg fått gratis gjennom finn.no. En voksipose har jeg også hentet hos noen som ikke trenger den lenger. Voksiposen virker litt stor for liggedelen. I starten kommer vi nok til å bare bruke et teppe(svigermor har strikket et deilig mykt teppe til det nye barnebarnet), mens vi i vinter også vil ha en dyne i vognen. Vi var på opphørssalg, og fikk vinterdyne til 30 % (349 kr). Dyna er, i tillegg til vogna, det eneste vi har kjøpt nytt til den lille.
Et elastisk bæresjal hentet jeg for 100 kr, mens jeg betalte 200 kr for bæreselen «Ergobaby». Det var inkludert porto. I tillegg sendte selgeren med en mindre bæresele som kan brukes fra fødselen av. Bare Ergobaby-bæreselen koster over 1 000 kroner ny, så det var et skikkelig kupp!
Et bilsete har jeg fått gratis. Bilsete er av tingene det ikke anbefales å kjøpe brukt, men dette var kun brukt som ekstrasete hos besteforeldre, og ser nytt, helt og fint ut. Det kule med dette setet er at det kan klikkes rett på vogn-understellet vårt. Praktisk om baby har sovnet i bilen.
Den fine sprinkelsengen med 2 madrasser, dyne, 3 stretchlaken, 4 tisselaken, 2 sett sengetøy og sprinkelbeskytter har vi også fått gratis.
Her ser dere mesteparten av det vi har skaffet til babyen enten gratis eller veldig billig. Begynner å fylle seg opp!
I starten skal han sove på vårt rom; enten i vår seng, eller i vuggen Mannen brukte da han var liten. Vuggen må vi kjøpe ny madrass til, men dyne(samme størrelse som vogndynen), laken og sengetøy er hentet fra finn-annonser.
STELLE
Jeg vet ikke enda om bleieskiftene kommer til å skje badet eller på soverommet. Vi har derfor hentet både et stellebord med stellematte, og en ekstra stellematte til badet. Det jeg ender opp med å ikke bruke blir lagt ut på finn.no igjen. Greit å ha flere muligheter før vi finner ut hva som blir mest praktisk for oss.
Badebaljen vi hadde sett på i babyutstyrsbutikken fant jeg brukt til 100 kr. En badeinnsats til nyfødte hentet jeg gratis hos en annen familie.
Masse små kluter til stelling har jeg fått gratis, men egne håndklær til den lille mangler jeg fortsatt(trenger han det?).
Tøybleier har jeg brukt en del penger på. Alt er kjøpt brukt. Bleiekostnadene tar jeg derimot ikke med i dette regnskapet, da de blir erstatning for en løpende utgift, og vil spare oss for penger i løpet av bleieperioden. Selge dem igjen etterpå kan jeg også gjøre. Eget tøybleieinnlegg kommer!
Oljer og salver til stellingen har jeg fått noe av i babyboksene fra Apotek 1, Rema1000 og Libero. Jeg kjøper ikke inn noe mer før jeg vet om det blir nødvendig.
MATE
Jeg håper virkelig at jeg får til å amme barnet! Det er sunt for både baby og meg i tillegg til å være praktisk og økonomisk. Jeg har kjøpt noen amme-BHer, og en ammevennlig singlet(på tilbud) som jeg bruker allerede nå. Resten venter jeg med til etter fødsel fordi det er umulig å vite hvilken størrelse jeg vil trenge.
En ammepute (myBreast friend) var noe av det første jeg fant gratis på finn.no. Vi får se om det blir bruk for den! Flergangs-ammeinnlegg har jeg fått noen av fra en tøybleie-mamma, og jeg har selv strikket et par i ull. En uåpnet lanolinsalvetube fikk jeg av en venninne som ikke hadde behov for den. Brystpumpe har jeg også fått i hus, i tilfelle jeg skulle trenge det, i tillegg til flere flasker, bokser og poser til oppbevaring av brystmelk. Alt har jeg fått gratis, både via finn.no og disse babypakkene. Så når det gjelder amming skal det ikke stå på utstyret!
Gulpekluter har jeg mange av etter å ha kjøpt en pakke på finn.no med «diverse til baby» for 200 kr. I pakken var det også en flaskesterilisator, som kan være kjekk å ha om det mot formodning blir mye flaskemat her.
Smekker, skjeer, tutekopper og barnetallerkener er ting vi ikke kommer til å trenge på en god stund, men som jeg allerede har liggende. Noe er hentet fra finn-annonser, noe har jeg fra den tiden jeg jobbet som Tupperware-konsulent.
KLÆR
Å handle bitte små plagg til babyen som skal komme er en typisk gravidaktivitet. Jeg hadde planlagt å kjøpe et sett til baby etter ultralyden hvis det stod bra til i magen. Det gjorde det, og vi fikk vite at det er en liten gutt vi venter på. Rørte og stolte var vi, men handling av lyseblå klær ble det ikke den dagen. Glemte det faktisk helt bort.
Senere kjøpte jeg to ubrukte bodyer og en liten joggebukse fra en selger på finn. Det skulle vise seg å være 90 bortkastede kroner. Uken etter dro jeg med mannen for å hente en «stor pose med babytøy str. 0-4 mnd». Litt skeptiske var vi, da annonsen ikke inneholdt bilder. Jeg tenkte at det var verdt å hente posen om den så bare inneholdt et par plagg vi ville ha. Resten kunne vi bare gi videre igjen.
En sort søppelsekk fylt med de søteste små plagg, var det vi hentet! Man kunne ikke se på klærne at de var brukt engang. Gleder meg veldig til å kle opp gutten min i disse fine klærne. Det er så mye at jeg vet ikke om vi rekker å bruke alt før han vokser ut av det. Vel verdt kjøreturen! Kommoden er fylt til randen med klær i størrelse 50, 56 og 62.
Så var vi så heldige å arve klær fra en guttemamma vi kjenner. To store poser med klær i litt større størrelser. Vi trenger ikke kjøpe noe tøy til gutten det første året i alle fall. Heldige oss.
Men selv om vi ikke trengte å kjøpe noe, havnet det en ullpysj og et sett ullundertøy i mini-størrelser i handleposen da Mannen var på messe for noen uker siden. 500 kroner kostet det, og baby er klar for sin første påsketur til neste år!
DIVERSE
En fin lekematte og en babygym har vi også hentet gratis hos en familie. Litt leker og bamser også. Alt har overlevd vaskemaskin og oppvaskmaskin. Barnesikring vil det ikke være behov for sånn helt i starten, men vi har hentet noen sånne plugger til stikkontakter. Smokker har vi fått i disse babypakkene og fermometer har vi fra før av. Et babynest har jeg også vært så heldig å få gratis. Har fått det anbefalt av flere, så det fikk også plass på utstyrslisten etterhvert.
Så hva kostet alt utstyret jeg ville ha til min baby? Alt i alt 11 407,50. Av dette er 9447,50 vognen, så kun 1 960 kroner har vi brukt på resten. Fornøyd med å ha holdt oss til rundt en tredjedel av hva SIFO har beregnet. Mange bruker mye mer enn det også! Kan hende det blir litt supplering etterhvert, men annet enn noen håndklær, bilspeil(?) og madrass til vuggen vet jeg ikke hva mer vi kan trenge.
Nå gleder jeg meg bare masse til hovedpersonen kommer!
Motivasjon og skattesnylting
Da jeg publiserte mine sparemål for 2016 fikk jeg noen spørsmål jeg vil svare på i et eget innlegg.
Hva motiverer meg til å ville spare så jeg blir økonomisk uavhengig? Vil jeg trives med å ikke jobbe når sparemålet er nådd? Og kommer jeg til å ha skyldfølelse ved å ikke jobbe, siden jeg da betaler minimalt med skatt?
Så lenge jeg kan huske har jeg likt å spare, og aldri sett på det som et offer. Det gir meg mer å se penger vokse på konto enn å ha et høyt forbruk. For når jeg ser penger vokse på konto, eller lån som blir mindre er det ikke tall jeg ser men trygghet, forutsigbarhet og muligheter.
Først var det drømmen om å ha råd til å bo fint. En leilighet eller et hus som det gjør meg lykkelig å bo i. Den drømmen har virkeliggjort seg. Det gjenstår fortsatt en del oppussing her, og vi har en del lån, men her er jeg altså lykkelig. Så hva skulle neste sparemål være? Jeg kom tilfeldig over dette med økonomisk uavhengighet på internett, og likte konseptet med en gang. Spare masse i noen år, for så å kunne gjøre hva jeg vil resten av livet uten økonomiske bekymringer. Verdt å prøve!
Jeg er nok mer avhengig av økonomisk trygghet enn mange, og ville ikke klart å leve fra lønning til lønning. Jeg må ha litt ekstra på konto «til regnværsdager». Dette til tross for at jeg til nå i livet aldri har hatt behov for å bruke av sparepenger/bufferkonto en eneste gang. Å vite at jeg kan betale låneavdrag, strømregninger og mat en stund fremover også om jeg skulle miste inntekten gir meg ro i sjela. Og den roa i sjela er jeg ganske opptatt av.
I løpet av mitt første år i jobb etter bachelorgraden endte jeg opp med å bli sykemeldt. Jeg hadde betennelser i kroppen som jeg ikke visste hva var, men regnet med at vondtene skulle gå over av seg selv. Det gjorde de ikke, når jeg jobbet på med ganske tunge løft og ugunstige arbeidsstillinger. Til slutt klarte jeg ikke engang å åpne en dør uten sterke smerter. Det var tøft, både fysisk, og etterhvert psykisk å være sykemeldt. Jeg fikk lov å jobbe 20 %, så jeg følte at jeg gjorde noe nytte for meg i hverdagen og tilbrakte halve dager på jobb.
Jeg startet å studere igjen, mens kroppen gradvis ble bedre. Da jeg var ferdig med mastergraden var jeg helt bra igjen (forutsatt at jeg trener. Betennelsene er aldri veldig langt unna). Jeg fikk også en jobb som var mindre belastende på kroppen. Etter et halvt år som kontorrotte havnet jeg i en ulykke som jeg fortsatt sliter med senvirkninger av. Jeg fikk en smell i hodet og en hodepine som skulle vise seg å bli kronisk. Jeg slet med å være sykemeldt også denne gangen, men hver gang jeg prøvde å være mye på jobb ble jeg mye verre. Fortsatt er jeg veldig sensitiv på lyder og lys, og har mye vondt i hodet. Jeg har vært hos alle mulige spesialister, men ingenting har hjulpet så langt. Sosiale settinger blir fort slitsomme. Derfor trenger jeg mye hvile, selv to og et halvt år etter ulykken.
I tillegg har jeg en kronisk tarmsykdom. Jeg lever helt fint med denne, takket være moderne medisin. Allikevel reagerer magen fort på stress, og den behandler meg best når jeg tar livet med ro.
Dette ble mye sykdomsprat! Jeg ønsker ikke å fokusere på diagnoser, men det besvarer kanskje spørsmålene. Jeg er glad for at i dag fungerer relativt greit, og at jeg kan jobbe 100 %. Men jeg vet hvor fort livet kan snu – og prøver å lære meg at det viktigste i livet faktisk ikke er å jobbe.
Jeg sparer nå for å ha muligheten til å gjøre hva jeg vil senere. Trenger kroppen min, barna mine eller jeg å gjøre noe annet enn å jobbe fullt vil jeg ha fleksibilitet i økonomien til å kunne gjøre det. Jeg har selv erfart at man ikke blir lykkelig av å være sykemeldt, men å kunne jobbe redusert slik at jeg kan trene godt og få til livet på hjemmebane uten stress vil nok gjøre meg fornøyd.
Jeg er lykkelig i dag med å jobbe 100 %. Om 9 år vet jeg ikke. Det kan jo godt ta mer enn ni år å spare også, om jeg finner ut at det gir mening å være litt lenger hjemme med små barn f.eks. Da blir spareraten lavere enn planlagt, og datoen for økonomisk uavhenighet flytter seg lengre frem. Det gjør meg ingen ting. Jeg har målet og datoen som noe å jobbe mot, men livet er noe en må ta som det kommer. Derfor er det ikke et stort nederlag for meg å ikke kunne pensjonere meg når jeg runder 38. Det vet jeg jo ikke om jeg uansett ville ha gjort!
Jeg har ikke tenkt så mye på det med skatt heller. En hverdag uten jobb er fortsatt en utopisk tanke, men skyldfølelse tror jeg ikke det vil føre med seg. Jeg skal jo i så fall leve av egne, oppsparte penger. Ganske langt unna å snylte på systemet synes nå jeg. Men som sagt er dette langt frem, og jeg har ikke alle svar. Jeg liker enn så lenge å være i jobb og må uansett gjøre noe som får meg til å føle meg nyttig!
Hvor mye koster fredagskosen?
Endelig tacofredag igjen!
Rundt en million nordmenn spiser taco hver eneste helg, så det er tydeligvis ikke bare Mannen og jeg som skal kose oss med salsa og guacamole i kveld! Da tacoen kom til Norge var det disse sprøe maisskjellene som gjaldt. Er du en prisbevisst tacospiser bør du ta de inn i varmen igjen.
Prisforskjellen på fredagstaco med tortilla og fredagstaco med skjell kan nemlig bli ganske stor. Ved å velge maisskjell fremfor tortilla hver fredag sparer du faktisk 2 500 kroner i året!
Alle dagligvarekjedene har et «taco dinner kit» i sitt sortiment. Det inneholder mais-skjell, krydderblanding og tacosalsa. Både Coop, NorgesGruppen og Rema1000 selger taco kit for under 10 kr (5,60 kr hos både Coop Prix og Kiwi!).
Tortillas fra Santa Maria og Old El Paso koster rundt 30 kroner. Pluss på tacosalsa til 17 kroner og krydderblanding til 10 kroner, så har du brukt 50 kroner mer på fredagskosen enn om du hadde valgt et billig «taco dinner kit».
Ganger vi 50 kroner med 50 tacokvelder i året, ender vi opp med en besparelse på 2 500 kr!
God fredag og nyt taco-kvelden!
Sparemål for 2016
Året 2016 er godt i gang, og det er heldigvis jeg med sparingen også. Jeg satte meg mål for 2016 allerede i mai 2015. De har jeg justert og detaljert nå. Målet var å spare 50 000 kr i fond og 150 000 kr til innredning av råloft.
Vi skal kjøpe loftsareal fra sameiet, og innrede med et ekstra bad, et soverom og et garderoberom. Vi er litt senere ute med kjøp av råloft enn jeg regnet med da jeg først satte meg mål for 2016. Oppussingen av det nye arealet kommer i hovedsak til å foregå i 2017, så de fleste kostnadene kommer først da. Håper på at min gamle leilighet er solgt innen den tid, slik at penger fra salget kan brukes til innredning av loftet. Den delen av prosjektet som må betales i år er byggesøknad, arkitektkostnader og selve loftkvadratmeterne. Derfor trenger jeg 95 000 kroner til loft-prosjektet i år.
I løpet av fjoråret oppjusterte jeg innbetalingene mine både til studielånet og til boliglånet. De prioriteringene gjør at jeg beholder fondsparemålet på 50 000 kroner selv om jeg trenger mindre til loftutbygging i år enn jeg hadde regnet med.
Sparingen jeg gjør i fond, og ved å nedbetale lån er en del av det store målet mitt. Målet mitt er å spare opp så mye penger at jeg kan leve kun av avklastningene. Jeg tviler fortsatt ikke på målet, som jeg satt meg i fjor på denne tiden. Planen er å bruke 10 år på denne sparingen. Klarer jeg å holde et høyt sparenivå vil jeg være økonomisk uavhengig om 9 år!
Mål 2016:
Spare 50 000 kroner i fond.
Betale ned boliglånet med over 100 000 kroner(+renter ca. 43 500 kr).
Betale ned studielånet med over 20 000 kroner(+renter ca. 3 700 kr).
Spare 95 000 kroner til loft-prosjektet.
Hva skal pengene gå til i år?
Målene er tydelige, og jeg har 8 måneder igjen å nå dem på. Jeg klarte ikke å oppnå alle målene mine for i fjor, og har derfor ekstra lyst til å klare disse. Håper det lar seg forene med innkjøp til baby, permisjonstid og over 10 000 kroner i baksmell på skatten. Heldigvis har jeg ingen ferieplaner i år, og kan bruke mesteparten av feriepengene til å hjelpe meg å nå årets sparemål.
Hva sparer du til i år? Har du et konkret mål? Eller flere?
Omsorg og system gjør at vi ikke trenger å kjøpe nytt
Forrrige helg lot vi oppussing være oppussing og gjorde litt andre ting her hjemme. Vi fikk ryddet i gangen og boden i tillegg til å legge bort vintertøyet. Jeg har også lagt bort alt tøy som ikke lenger passer over den voksende magen. Nå er det god plass i klesskapet, men utvalget er fortsatt bra nok. Deilig med god oversikt!
Mannen har gledet seg til våren, og følelsen av nye sko på bar asfalt. Som den gledesdreperen jeg er satt jeg frem alle sko vi eide, og spurte om vi skulle gå ut og kjøpe oss noen flere par.
Litt kvalmt at vi hadde såpass mange sko. Og selv om mange av parene er flere år gamle, er de jo fortsatt brukbare!
Etter vi hadde stått og skammet oss en stund gjorde Mannen en kjempeinnsats med å vaske, pusse, impregnere og jeg vet ikke hva, før vinterskoene ble ryddet bort. Alle penskoene fikk seg også en puss mens han var i gang. Vi kastet et par sko hver og satt gamle favoritter frem i skohyllen. Noen av parene hadde vi til og med hadde glemt at vi eide! System og orden har masse å si. Og det har vi absolutt ikke hatt i skoene våre. Nå ligger treningssko i egne poser. Posene er merket med navn og idrett. Vi ble kanskje litt vel ivrige med systematiseringen? Sommersko står nå på rekke i rad i boden og lengter etter varmere vær. Og vi vet at ingen av oss trenger nye sko. Verken vintersko, vårsko, pensko eller gymsko.
Som jeg har skrevet om før, liker jeg å reparere ting som går istykker. Og når Mannen tok ansvar for alle skoene brukte jeg tiden på en gammel jakke. Jeg er ikke den fødte syerske, men å reparere ødelagte klær er pengebesparende, og da er jeg med! Den fine vårjakka mi hadde lommer med hull i. Veldig irriterende. Kanskje ikke irriterende nok til at jeg ville kjøpt en ny og erstattet den med, men nå er hullene i alle fall sydd igjen. Jakken er ikke irriterende lenger, bare fin. God følelse å ha reparert noe selv. Og mens jeg var i gang med nål og tråd sydde jeg i en løsnet knapp i Mannens bukse. Buksen kunne jo ikke brukes uten knappen, så den syjobben var faktisk litt viktig.
Til sist i ukens bloggpost kommer et lite tannbørste-tips!
Bruk en tannbørste til å rense borrelåser som har blitt fulle av små tråder, lo og diverse. Se forskjellen på borrelåsen før og etter en runde med tannbørsten! Ser finere ut, og fester bedre.
Håper dere ble inspirerte til å ta vare på sko dere har istedenfor å kjøpe nye. Og sy i den dumme knappen! Det tar ikke lang tid og føles veldig bra.
Et år har gått
I april i fjor startet jeg denne bloggen, og satt meg målet om å bli økonomisk uavhengig om 10 år. Hvis jeg klarer det, skal jeg kunne pensjonere meg når jeg er 38. Da gjelder det å ha investert masse penger, i tillegg til å være gjeldfri. Jeg fokuserer derfor både på å nedbetale lånene mine og å investere i aksjefond.
Ett år har gått. Jeg ble nettopp 29 og har ni år igjen på å spare.
Så hvordan ligger jeg an?
Fjoråret ble et år med mange utgifter. Oppussing stod for en del av dem, bryllupet for andre. Det har vært et år med oppturer og nedturer, med økonomisk sett har det gått greit.
2015 SPAREMÅL – RESULTAT
| MÅL | OPPNÅDD | +/- | |
| BOLIGLÅN(fra mars) | Nedbetale med 79 118 kr | 90 373 | +11 255 |
| STUDIELÅN | Nedbetale etter planen | 16 301 | +1 203 |
| FOND(fra april) | Spare 100 000 kr | 80 000 | -20 000 |
| BUFFER | Ha 50 000 kr spart opp | 50 000 | |
|
-7 542 |
BOLIGLÅN
Fra mars til desember betalte jeg inn 141 141 kr på boliglånet mitt (90 373 i avdrag, 50 768 i renter og omkostninger). Rentene ble lavere og lavere i løpet av fjoråret. Jeg økte avdragene mine ved hver rentenedsettelse. Noe av grunnen til at jeg fikk betalt ned mer på boliglånet enn først planlagt er derfor at rentene ble lavere. Jeg økte også innbetalingene mine med 2 000 kroner de siste månedene av 2015. Morsomt å se at boliglånet blir mindre og mindre!
STUDIELÅN
Etter å ha regnet ut hvor mye jeg faktisk kommer til å betale i renter ved å ha studielånet i 18 år til, måtte jeg bare øke innbetalingene! Jeg økte fra 1 168 kroner i måneden til 1 290 kroner i måneden. Fra november økte jeg til 2 125 kroner i måneden, som er det jeg betaler nå. Leserne mine var ikke helt enige i resonnementet mitt, men jeg kommer til å fortsette som jeg gjør i 2016 og fremover. Justeringene jeg gjorde gjør at jeg er ferdig med studielånet om under 8 år. Jippi!
FOND
Mitt første definerte mål var å ha spart 100 000 kroner i fond i løpet av 2015. Dette justerte jeg senere opp til 110 000, fordi jeg bestemte meg for å ikke betale ned noe ekstra verken på boliglån eller på studielån. Som beskrevet ovenfor klarte jeg ikke det. Det ble ekstra innbetalinger på både boliglånet og studielånet. Summen jeg landet på ved årsskiftet er også under det opprinnelige målet på 100 000 kroner. Har jeg noen unnskyldninger? Tja – det får bli all oppussingen og bryllupskostnadene det. Jeg får prøve å ta det igjen i 2016!
BUFFER
Bufferkontoen skulle inneholde minst 50 000 kroner da 2015 tok slutt. Det gjorde den, verken mer eller mindre. Dette var nok det enkleste målet å nå, selv om jeg måtte bruke av bufferen når jeg tok ferie.
Det er ikke gøy å se at jeg ikke nådde målene jeg hadde satt meg for 2015. Heldigvis er jeg av typen som motiveres av det. Sparemålene for 2016 er satt. De skal jeg nå!
