sparing

Digger digger digger at jeg står med kursiv hos de aller største bankene i landet

Hadde helt glemt denne sangen fra 1997, til jeg fikk denne meldingen fra banken:

«Vi foretar en markedsmessig tilpasning av renten på lån og innskudd.

For deg betyr dette:

Med virkning fra 23.august 2015 endres rentesatsen fra 2,60 % til 2,35 %.

Ny effektiv rente på lånet vil være 2,43 %

Vedlagt følger ny nedbetalingsplan.

Takk for at du er kunde hos oss»

Jeg har tidligere skrevet her på bloggen at det lønner seg å ringe banken og be om lavere rente. Det gjorde jeg en gang til da renten jeg fikk etter første samtale med banken ikke fulgte med ned da andre banker kuttet renten. Nå er jeg knallfornød igjen, med banken, renten og oppfølgingen jeg får.

Renten banken min reklamerer med er 2,65 % (for de under 34), og jeg har altså fått 2,35 %! Jeg mener innerst inne at det ikke er riktig at de som spør får lavere rente enn de som ikke gjør det. Men når det først er slik, må man passe på å utnytte seg av det. Jeg har virkelig spart penger på å hele tiden ligge på et lavere rentenivå enn normalen. Jeg vet ikke om det har noe å si at jeg alltid betaler terminbeløpet til tiden, har foretatt ekstra innbetalinger, benytter meg av bankens spareprodukter og har dem som hovedbank, eller om det rett og slett kun er fordi jeg har ringt flere ganger. Denne gangen slapp jeg til og med å ringe! Ikke er jeg medlem av noe som gir lavere rente for medlemmer heller. Men jeg er under 34, noe som gir rentefordel i de fleste banker.

Fra denne nedsettelsen betaler jeg 271 kroner mindre i månedlige renteutgifter(=3252 kroner i året) enn jeg gjorde med 2,60 % rente(som fortsatt var lavere enn det hvermansen blir tilbudt nå). Jeg setter opp beløpet som går inn i fond hver måned med de 271 sparte kronene. Det samme gjorde jeg sist gang jeg fikk lavere rente. Det er da det virkelig blir penger av de sparte rentekronene!

Det som «irriterer» meg nå, er den store avstanden mellom nominell og effektiv rente. Hvorfor må det koste 50 kr å betale inn renter og avdrag hver måned? Jeg har tidligere spurt bankmannen min om jeg kan betale inn på lånet annenhver måned(= 300 kroner spart). Han synes ikke det hørtes noe lurt ut, men nå har jeg spurt igjen. Denne gangen om å betale kvartalsvis. Hvis jeg bare betaler inn på lånet hver tredje måned er det 400 gebyrkroner spart i året(4 000 kroner over ti år). Hvis de ikke setter opp gebyrene for de som betaler inn sjeldnere da. Noen som vet?

En fra låneavdelingen ringte meg opp nå(mens jeg skrev dette innlegget). Må si meg veldig fornøyd med kundeservicen i denne banken! Men kvartalsvise innbetalinger drev de ikke med. Alle lån har forfall hver måned. Ok, da vet vi det.

God helg til alle dere som leser min blogg! Jeg setter stor pris på alle diskusjoner i kommentarfeltene.

Blogglisten hits

Sparemål 2015

Det er på tide å sette opp en konkret plan, for å sikre at jeg når målene mine. Jeg tenker at hvis jeg når dem «bare på slump», var ikke målene store nok. Jeg følger pengebloggs målskole, og blir i del 7  bedt om å sette opp en handlingsplan.

Mitt første delmål handler om 2015 og var:

  • Å betale ned boliglånet til 2 200 000 kr
  • Å ha spart 100 000 kroner i fond
  • Å ha 50 000 kr på bufferkontoen, selv om den må dekke utgifter i august, da feriepengene ble brukt opp i januar.
  • Etter at jeg satt opp disse målene, har jeg fått enda ett; Jentetur. Regner med at jeg trenger 10 000 kroner til denne.

Lån

Hver måned betaler jeg ca. 8 500 kroner i avdrag på lånet(og i underkant av 5 000 i renter). Jeg hadde planlagt å betale inn ca 20 000 kroner ekstra for å komme ned i 2 200 000 til nyttår. Dere lesere overtalte meg til å heller sette disse pengene i fond. Siden vi snart skal bygge på, velger jeg å spare 10 000 til det, mens 10 000 ekstra skal gå til fond. Jeg lar altså lånet løpe som det gjør.

Fond

Jeg har totalt i år satt inn 33 562 kroner i fond. Jeg startet denne sparingen i april. For å nå målet om 110 000 sparte kroner i løpet av 2015, må jeg øke sparingen etter ferien.

Buffer

Nå står det 52 700 kroner på bufferkontoen, og det lover jo bra! Satser på å få leid ut leiligheten vår mens vi er på Santorini, så jeg slipper å bruker så mye fra denne kontoen. Fly og hoteller er heldigvis allerede betalt.

Jentetur

Jeg har startet sparingen til denne uten at det har gått ut over de andre sparemålene mine. Jeg lot være å kjøpe en kjole jeg ønsket meg, og overførte pengene til en gammel sparekonto. Jeg solgte min gamle iPhone, og jobbet en kveld med å sortere adgangskort på et hotell. Den opplevelsen kan du lese om her. Tilsammen har dette blitt 3 884 kroner, og det på bare to og en halv uke!

Plan måned for måned:

Juli: 8 500 avdrag, 9 500 fond, 10 700 buffer

August: (8 500 l avdrag og nesten 5 000 kroner i renter må betales av bufferkontoen denne måneden. Må muligens ta ut 5  000 til forbruk på ferien også)

September: 8 500 avdrag,  15 200 fond, 5 000 buffer(som da skal være «full», dvs. inneholder 50 000 kr)

Oktober: 8 500 avdrag, 15 200 fond, 5 200 til påbygging(settes inn på bufferkontoen)

November: 8 500 avdrag, 20 200 fond

Desember: 8 500 avdrag, 16 338 fond, 4 800 til påbygging. Dette blir den tøffeste måneden pga julegaver, julebord og julekos. Men siden «tilfeldige inntekter» vil gå til jenteturen, får jeg nok ikke spart noe mer før desember.

Ønsk meg lykke til!

Det blir vanskelig å sette mål for 2016, da vi både skal bygge på og selge utleieleiligheten. Jeg skal uansett klare å spare 50 000 i fond, helst 100 000. Det er jo bare 8 333 i mnd, når jeg starter i januar!

Blogglisten hits

Cut the crap!

Og med crap mener jeg månedlige utgifter..

Ingen liker utgifter og regninger som må betales. Å betale samme regning måned etter måned er skikkelig kjedelig. Men det tenker vi kanskje ikke så ofte på?

«Faste utgifter er faste, det er i de variable vi kan kutte», er en sannhet med modifikasjoner. Får du til kutt i de faste utgiftene har du skutt gullfuglen. Da sparer du ikke bare en gang, men hver eneste måned. Så la oss gå igjennom vanlige månedlige kostnader en og en.

  • Husleie. En post du får gjort lite med uten å flytte. Uansett om du leier eller eier vil det være kostnader forbundet med det å bo. Har du enebolig erstatt dette punktet med kommunale utgifter. Er du i pengeknipe kan det være verdt å tenke på hva det kan være å spare på å flytte. Men ikke glem utgifter som følger med flyttingen. Flytter du lengre unna jobb, hvordan skal du da komme deg dit? Men kanskje du har et rom å leie ut? Da får du en som betaler husleien for deg! Det er en stor avgjørelse, så begynn i det små, for eksempel med turister via Airbnb.
  • Gjeld. Det er nok mange som ønsker at denne posten skal forsvinne ut av månedsbudsjettet. Eller er det så unormalt å være gjeldfri at vi tar denne posten som en selvfølge? Å få lavere rente på boliglånet har jeg skrevet om her og her. Lånekassengjelden kan du be om utsettelse på helt uten grunn. Men med mindre du er i skikkelig knipe vil jeg anbefale deg å bare la lånekasselånet løpe etter planen. Du ønsker jo også å bli kvitt dette lånet, selvom det kan lønne seg å ha gjeld? Jobb hardt for å betale ned all kredittkortgjeld og forbrukslån. Har du så du klarer deg hver måned bør du heller øke disse (midlertidig) faste utgiftene. Når du har nedbetalt disse lånene koster de deg 0 kr i måneden. Det bør være målet! Og det aller viktigste: Ikke la deg friste til å ta opp mer av denne type gjeld. Ikke kjøp på avbetaling, og betal kredittkortregningene i sin helhet når de forfaller. Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men om målet ditt er å opparbeide en formue, må pengene brukes mer fornuftig.
  • Strøm. Strømregningen kommer hver måned, men det er du som bestemmer hvor stor den skal være. Selv jobber jeg med å redusere strømbruken hjemme hos oss. Det kan du lese mer om her. Du kan også undersøke prisene hos flere leverandører. Det er nok ikke kjempemye å spare, men flere av aktørene lokker med gavekort ved binding eller nytegning av strømabonnement. Det kan være verdt å få med seg!
  • Forsikringer. Har du bil må du ha ansvarsforsikring, men trenger du mer bilforsikring? Ja, mener forsikringsselskapene. Hva mener du? Jeg heller mer og mer mot å fungere som mitt eget forsikringsselskap. Jeg har innbo og reiseforsikring, men kuttet nettopp ut en ulykkesforsikring som har kostet meg tusenlapper i årevis. Skulle jeg havne i en ulykke og trenge behandling jeg ikke får i det vanlige helsevesenet ville ikke denne forsikringen ha dekket det heller. Livsforsikring trenger jeg heller ikke da Mannen helt fint hadde greid å eie leilighetene alene om jeg døde. Uføreforsikring har jeg heller ikke. Jeg har det så romslig økonomisk at jeg ikke hadde hatt noe problem med å dekke ganske store uforutsette utgifter og jeg kunne levd på mye mindre månedlige utbetalinger enn det jeg får i lønn i dag. Jeg velger heller å spare pengene enn å gamble mot et forsikringsselskap som har oddsene på sin side. Alikevel kan jeg ikke råde andre til å gjøre det samme. Hadde jeg vært enslig og hatt barn ville jeg ha vurdert flere forsikringer. Tenk selv, og finn ut hva som er nødvendig for at du skal føle deg trygg. Har du ikke råd til at noe skulle skje, bør du forsikre deg mot det. Sjekk også opp om du har forsikringsordninger via jobb, så du ikke betaler for dobbel forsikring.

  •  TV. Jeg synes det er morsomt at nordmenn klager på NRK-lisensen samtidig som de har nettflix, TV2-sumo, canal digital, HBO og jeg vet ikke hva. Selv har vi ingen kanalpakker eller streaming-abonnementer. Vi ser lite på TV, men koser oss med serier fra tid til annen. Veldig fornøyd med NRK nett-TV, og betaler lisensen med glede.
  • Magasiner og andre abonementer. Her var jeg «svar skyldig» tidligere, og fikk flere blader hjem i posten enn jeg rakk å lese. Nå har jeg valgt min favoritt, og ønsker meg fornyelse av dette bladabonnementet til bursdagen min hvert år. Les hva jeg tidligere har skrevet om smarte gaver her.
  • Har du papiraviser, vil jeg råde deg til å heller lese aviser på nett. Hvis avisen gjør deg lykkelig beholder du den!
  • Transport. Hvordan er situasjonen din? Hvor reiser du ofte, og hvordan kan du komme deg dit billigst mulig? Har du sykkel, buss og tog i nærheten? Tenk nytt. Kanskje det er nå familien skal selge en bil, og du skal starte å sykle til jobben? En ting er pengene du får for salget, det beste er at du slipper forsikring, veiavgift, bompenger, drivstoff og dyre reperasjoner. Kanskje du må ha bil, men kan bytte den ut med en el-bil. Det gjorde vi, og det regnestykket finner du her. Trenger du månedskort hver måned? Jeg trodde jeg tok så mye buss og t-bane at det lønte seg. Men da jeg kuttet ut kortet sluttet jeg også å kjøre kollektivt på korte strekninger. Penger spart!
  • Telefon. Denne posten har jeg liten peiling på, da arbeidsgiver betaler for min. Det viktigste når det gjelder mobilregningen er å finne et abonnement som passer ditt forbruk. Eventuellt tilpasse forbruket til pakken du betaler for. Surfingen blir dyrere når månedsgrensen er nådd. Koble deg til det trådløse nettet på steder du er ofte, som på skole/jobb, hos venner/familie og på treningssenter og andre steder med gratis WiFi. Telefonen finner selv igjen disse nettverkene, så du trenger kun å knote med nettverksnavn og passord 1 gang.
  • Treningssenter ja. Det betaler jeg for hver måned. Det finnes mange billige sentere, men tenk på hva som passer deg. Liker du dansetimer blir det feil å bytte til et senter som ikke har gruppetimer i det hele tatt. Gjennom jobb fikk jeg rabatt der jeg trener. Sjekk hva din arbeidsgiver tilbyr. Spør også på senteret hvordan du kan få rimeligere pris. Hvis du ikke er der -meld deg ut! Eller betal per gang hvis du kun besøker senteret en gang i blant.

Hvilke utgifter har du hver eneste måned på ubestemt tid? Noen du kan kutte?

 

Blogglisten hits

Halver matbudsjettet!

 Jeg vet ikke hvorfor jeg har ment at vi ikke trenger et matbudsjett. Fordi vi allerede bruker lite penger på mat? Vel.. det vet jeg jo ikke. Så nå er det klart for et eksperiment. Blir dere med?

IMG_7746Jeg pleier aldri å se på penger jeg allerede har brukt. Men jeg gjorde et unntak. Jeg trengte å vite hva vårt forbruk på mat har vært for å ha noe å halvere. Jeg tok en titt på de to siste månedene, og kom frem til 4232 kr i snitt. Vår nye hverdag får dermed et matbudsjett på 500 kroner i uka. Det bør jo gå! Håper bare dette prosjektet ikke fører til at pizzasøndag ryker..

La oss starte med en kikk i kalenderen. Hvordan ser de neste ukene ut? Har du god eller dårlig tid til middagslaging? Har dere arrangementer, kveldsvakter eller annet som «kludrer til» uken? Det er viktig å tilpasse spareprosjekter til den faktiske situasjonen man lever i. Hvis ikke blir det vanskelig å få det til. Det ser ganske greit ut for for vår del fremover, men jeg har plottet inn dager der vi blir nødt til å spise hver for oss, eller jeg vet jeg må planlegge kjapp mat.

  1. Åpne fryseren. I min er det nesten tomt, etter jakten på strømtyven. Kun to laksefileter og tre krone-is innkjøpt til 17.mai ligger der. Jeg antar at dere har basen til enda flere middager liggende? Fant du kylling? Har du ris, mangler du kun ingrediensene til en salat. Velg en dag for kyllingmiddag, og før opp hva som mangler. Vær nøye, dette blir grunnlaget for handlelisten din!
  2. Jeg ombestemmer meg, og ber deg kikke i kjøleskapet først. Er det noe der som ligner på noe som kan bli til en middag? Spis det før det blir for gammelt. Bygg måltider rundt det du finner, og skriv opp hva som må handles.IMG_7742
  3. Så er det skap og skuffer sin tur. Her fant jeg grunnlaget til flest middager. Tenk på hva du setter etter hverandre på ukelistene. Skal du lage deilig pizzafyll av hermetiske bønner, hermetiske tomater, revne gulrøtter, champignon og hvitløk? Dagen etter blir restene pastasaus! Pasta eller ris med tomatsaus er også perfekt etter taco. Kjøttdeigrestene blandes med restene av salsa og en boks hermetiske tomater. For å få litt variasjon, kan du blande pastaen og sausen og gratinere i ovnen. Nam!
  4. Fant du noe mel? Bak ditt eget brød! Billigere enn kjøpebrød, og så godt! Lag flere og frys ned.
  5. Billig pålegg kan være en utfordring. Ost er dyrt. Syltetøy kan bli for søtt. Fiskepudding i skiver, egg, hjemmelaget hummus(1 boks kikerter, 1 ss tahini,1 hvitløksfedd,1 dæsj olivenolje og 1 halv sitron) er noen forslag. Vi kjøper makrell i tomat når det er på tilbud. Sunt, godt og billig!
  6. En god start på dagen uten pålegg? Havregrøt er svaret. Innmari billig hvis du dropper melk. Faktisk kam man komme under 1 kr per porsjon. Litt topping i form av syltetøy, eller kanskje et smørøye øker prisen noe, men det lover fortsatt godt for månedsbudsjettet. Frokostblanding finnes i mange rimelige varianter, men melken gjør dette til et noe dyrere(men fremdeles veldig billig) alternativ.
  7. Som du kanskje skjønner av listen min, handlet vi i går. De 254 kronene får gå på budsjettet til uke 1. Kun halvparten igjen! Det blir nok hjemmelaget pizza denne søndagen…
  8. Selvfølgelig skal matbudsjettet kun halveres i en måned. Jeg gjør dette for å øke fokuset enda mer på hverdagsforbruk, og for å få spist opp maten som finnes hjemme. Sunn og god mat skal så klart få plass i forbruket vårt. Men kanskje vi kan greie oss med 3 000 kr i matbudsjett? Stay tuned!

Blogglisten hits

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.