Ukategorisert

Følg Pengesnakk på Instagram

Her på bloggen er det feriestemning, men følg meg gjerne på instagram for oppdateringer, sparetips og mer.

Link her: Pengesnakk

Tips meg gjerne om inspirerende og pengesmarte instagramkontoer i kommentarfeltet!

Biltur = matpakke 🍒🍞 #pengesnakk #sparadkrona

A photo posted by Pengesnakk (@pengesnakk) on

Challenge accepted? 🛁💦 #sparedusj #sparestrøm #sparevann #sparepenger #pengesnakk.no

A photo posted by Pengesnakk (@pengesnakk) on

Vasket og klart for gjester! 👨‍👩‍👧‍👦 #sommerjobb #airbnb #coachsurfing #pengesnakk

A photo posted by Pengesnakk (@pengesnakk) on

 

 

Hvordan blir man kvitt en gjeld på 160 000 kroner?

I forrige uke fikk jeg en e-post fra Morten. Han skylder 100 000 kroner på skatten og har kredittkortgjeld på 60 000 kroner. Han spør om jeg vil anbefale et forbrukslån. Det vil jeg ikke.

Morten forteller videre at han betaler 1000 kr på kredittkortgjelden hver måned.  6-700 av disse kronene dekker renter. Gjelden på skatt øker med ca 1000 kroner i måneden. Pr nå betales ingen ting ned på denne gjelden. «Dette gjør at situasjonen står nesten bomstille. – jeg vil egentlig være med så lite gjeld som mulig og har latt meg inspirere av din blogg og generelt om minimalisme som livsfilosofi. På forhånd takk for evt hjelp, Mvh Morten».

Jeg har ingen formell kompetanse på feltet, og mitt svar, med ti punkter som kan gjelpe Morten ut av gjeldssituasjonen er kun egne synsinger.

Hei Morten. Du skriver at du «egentlig» vil ha så lite gjeld som mulig. Hva betyr det? Hvis det betyr at du ikke vil ha annet enn eventuell studiegjeld og boliglån snakker vi to samme språk. Den gjelden du har tatt kontakt om er ikke ok å ha. Så la oss gjøre noe med den!

Du skriver ikke noe om din situasjon privat, så jeg vet ikke om du har familie å ta hensyn til. Jeg skal alikevel prøve å hjelpe deg. Du har selv forstått at det må gjøres noe. Men du har nok ikke forstått hvor mye som må gjøres. Du beskriver selv at det går sakte. Men det du gjør nå holder ikke engang gjelden på stedet hvil. Den vokser hver eneste måned!

Derfor haster det, og jeg har satt opp en liste med ti punkter til deg. Følg rådene mine og bli kvitt gjelden!

1. Sett en dato. Jeg foreslår et år og en måned. Til jul neste år er du gjeldfri! Det innebærer at du må 15-doble beløpet du bruker på gjelden din hver måned. Er det mulig?

2. Se på bilsituasjonen din. Kan du greie deg uten bil det neste året? Da har du kanskje muligheten til å betale det ene lånet med en gang? Samtidig slipper du alle utgiftene som hører med det å ha bil. Uansett skal du kjøre mindre det neste året.

3. Bli bestevenn med Finn.no. Hva kan selges? Tenk både stort og smått: Motorsykkel, snøfreser, alt du ikke bruker av elektriske dingser(GPS, kamera, gamle mobiler, kaffetrakter, strykejern), klær, bilder, klokker osv osv. Ta et rom i uken, og bruk muligheten til å kaste det du ikke trenger lenger. Det er deilig å få orden. Les mine tips her. Bilder er viktig, så ikke selg kameraet først 😉

Femhundrelapper

4. Du skal ikke dra på ferie før gjelden er betalt. Du har rett og slett ikke mulighet til å bruke penger på reise mens gjelden din står og forrenter seg. At du har så mye lån er en krise. Lev deretter!

5. Nå vet jeg ikke hvordan du bor, så det er ikke lett å gi konkrete råd. Men om du leier – se deg om etter noe billigere. Har du plass – lei ut et rom i perioder, eller fast. Om du eier – ring banken for å få lavere rente på boliglånet. Får du ikke det kan du bytte bank.

6. Avbestill abonnementer. Du har desverre ikke fortjent verken nettflix eller Illustrert vitenskap. Du greier deg et år med den minste kanalpakken, og 4G-surfing er en luksus du ikke kan unne deg så alt for ofte.

7. Mat skal lages hjemme, og skal du se en kamp med gutta skjer ikke det ute på en pub. Du må tenke annerledes på alt om du skal greie å være gjeldfri neste jul. Hver krone du bruker skal gå til noe som virkelig har verdi. Husleie, barnehage og strøm skal betales – nye klær skjer ikke i 2016.

8. Lag en oversikt over alt som må betales i løpet av det neste året. Start med desember: husleie, internett osv. Husk de tingene som kun betales en gang i året, som forsikringer og årsavgift. Hvor mye skal du bruke på mat i januar? Hvor mye av pengene dine MÅ gå til annet enn nedbetaling av gjeld? Sett av en hel kveld til å få denne oversikten så nøyaktig som mulig. Send meg den gjerne – så kan vi se på ytterligere grep du bør ta!

9. Hvordan ser det ut i nettbanken din? Du skal ha: en konto der lønninger kommer inn og regninger betales fra(konto nummer 1), og en annen konto(konto nummer 2). Du skal ikke ha en langsiktig buffer, eller noe annen sparing nå. Har du det: betal ned gjeld med disse pengene i dag! Hver gang du får inn penger skal du overføre så mye som mulig til konto nummer to. På konto nummer 1 skal det kun stå nok penger til det absolutt nødvendigste(etter planen i forrige punkt). Konto nummer 2 tømmer du hver måned når gjelden forfaller. Betal minstebeløpet på den gjelden med lavest rente(skatten). Resten av pengene skal brukes på den gjelden med høyest rente(kredittkortet). Målet er å betale inn 15 000 kroner de første månedene. Da er du ferdig med kredittkortgjelden i april(jippi!!) og kan fokusere 100 % på restskatten. Mens du fortsatt driver og selger ting er det muligens ikke så vanskelig å betale ned 15 000 i måneden? I så fall skal du bare fortsette å overføre til konto nummer 2. Det kommer tøffere måneder! Etterhvert har du kanskje greid å redusere forbruket enda mer og forhåpentligvis også greid å skaffe litt bi-inntekter(Lag deg f.eks en bruker under «småjobber» på finn.no.). Det gjør at du kan fortsette med like store avdrag.

10. Din første store prøvelse blir jula. Gå inn i julebordsesongen med mål om å bruke minst mulig penger. Alt handler om prioriteringer nå. Skal du prioritere juletallerken over gjeld med høye renter? Når det gjelder gaver må du tenke alternativt. Kan du be noen på middag fremfor å kjøpe noe? Om du selv skal ønske deg noe – ønsk deg noe du virkelig får nytte av, og alikevel måtte ha kjøpt. Sekker med ved f.eks. Eller du kan være helt ærlig med dine nærmeste; «I år blir det verken gaver til eller fra meg. Jeg skylder så mye skatt at jeg må prioritere gjelden før rentene løper fra meg.»

Jeg håper virkelig du vil følge rådene mine. Et år er ikke så lang tid sett i et livsperspektiv, men tar du ikke grep nå blir det mange år med vanskelig økonomi. Det unner jeg deg ikke! Det virker kanskje klin umulig å skulle bruke 15 000 kroner i måneden på gjeld, men jeg tror du skal klare det. Jeg heier i allefall på deg! Det krever virkelig et skifte, og muligens vil det ta noe lengere tid. Vi får se på planen du lager sammen med informasjon om lønn, hvor mye du har å selge og ekstra inntekter(bi-jobber, utleie etc.).

Håper du spør om det er noe du ikke forsto meningen med eller er uenig i. Det er store endringer du står ovenfor, og det blir ikke bare lett. Husk at hver hundrelapp du betaler inn hjelper på, og jo mindre lånet blir jo mindre renteutgifter får du. 

Mens Morten jobber med oversikten fra punkt 8, oppfordrer jeg dere lesere til å komme med tips i kommentarfeltet, og del gjerne egne erfaringer!

Fortsettelse følger…

Blogglisten

Buss, tog eller el-bil?

God mandag!

Denne helgen har vi vært på familiebesøk. Før vi kjøpte el-bil, tenkte vi lite på reisemåten. Vi satte oss bare i bilen, selvom det mest sannsynlig ikke var den billigste måten å reise ti mil på.

  • Kjører vi el-bil må vi ha et ladestopp på veien, og må derfor beregne litt ekstra tid. Det koster oss ca hundre kroner tilsammen å hurtiglade en gang hver vei. I tillegg må vi være på besøk hos noen vi kan lade hos, og helst være der i minst 8 timer.
  • Togbilett koster 231 per person hver vei, altså 924 kroner. Det synes vi koster mer enn det smaker, og vi ender derfor som oftest med å kjøre bil.
  • Vi var heldige som fikk sitte på med familie på fredag, så det var kun hjemturen vi måtte betale for denne gangen. Vi vurderte faktisk om vi heller skulle velge å kjøre selv da det jo koster 462 kr for tog en vei, og el-bil fortsatt ville lønt seg.
  • Buss koster 199 kr i løpet av dagen, men siste avgang kostet kun 99 kr! Faktisk kun 79 kr for meg, da ungdomsbillett gjelder til og med 28 år. Så da valgte vi buss. Og vi dro hjem med siste buss lørdag, istedenfor å vente til søndag og betale mer. 178 kroner for bussbillett til begge to. Veldig fornøyd!

Vi reiste dit på grunn av en familiefest, og bodde hos mormor fra fredag til lørdag. Veldig koselig, og helt uten utgifter. Jeg har faktisk ikke trukket kortet siden lønsjen på fredag!

Blogglisten hits

Langsiktighet og gode vaner

Da jeg som tenåring sparte halvparten av lønnen min, fikk jeg høre hvor lite de tusenlappene hadde å si, og at jeg heller burde starte sparingen når jeg fikk en ordentlig jobb.

Jeg var heldigvis aldri enig. Jeg vil i dette innlegget, over ti år etter, oppsummere hva denne sparingen har gitt meg.

Prinsippene:

  1. Alle monner drar.
  2. Det er viktig å starte sparingen tidlig for å opparbeide seg gode vaner
  3. Langsiktighet og renters renter
  4. Det er den første millionen som er den vanskeligste. Les mer om dette hos pengeblogg.

Mine erfaringer:

  1. Ja, alle monner drar. Hadde jeg ikke spart så lenge som jeg har gjort hadde formuen min vært mindre. Enkelt og greit. Jeg hadde heller aldri fått kjøpt min første bolig som 21-åring uten de 280 tusenlappene jeg sparte opp før jeg startet studiene. Denne leiligheten ble i tillegg en god investering. Jeg hadde aldri sittet med en million kroner på konto etter salget av denne leiligheten om jeg ikke hadde spart tusenlapp for tusenlapp i ungdomsårene, og fortsatt sparingen under studiene.
  2. Det er virkelig noe i dette med gode vaner. Det hadde sikkert vært vanskelig å venne seg til å pusse tenner daglig eller ha på bilbelte om jeg skulle startet med det nå. Det er så naturlig for meg å spare at det skjer nesten automatisk. Penger er ikke til for å brukes opp i min verden. Jeg kjøper fremtidig lykke med mine. Jeg lurer aldri på om jeg skal spare. Jeg lurer på hvor mye!
  3. Uten å forstå rentersrenter-prinsippet blir det vanskelig å forstå den største fordelen av å starte sparingen tidlig. Så jeg prøver meg på en forklaring:Hvert år vil banken gi renter på innskuddet ditt. Etter det første året med sparing, vil saldoen på kontoen være innskuddet + rentene på inskuddet. I løpet av det andre året med sparing vil både innskuddet og rentene fra første år med sparing forrente seg. Etter år to vil saldoen derfor være innskuddet + rentene på innskuddet + rentene på rentene fra første år med sparing. Det er dette som er renters renter.

    Pengebingen har satt opp fine eksempler som viser effekten av å starte sparing tidlig.

  4. Jeg kan ikke garantere at det er den første millionen som er den vanskeligste. Men jeg kan skrive under på at den andre gikk betydelig raskere! Har man penger kan man bruke disse til å generere mer penger.

De to jeg husker best fortalte meg at den sparingen jeg drev med som ungdom ikke kom til å utgjøre store forskjellen kjenner jeg fortsatt i dag. Den ene har nettopp startet sparing til bolig, og sliter følgelig med å komme seg inn på markedet. Det oppleves som veldig vanskelig for denne jenta å ikke «få lov til» å bruke opp hele lønna si på noe som er gøy.

Jeg husker godt hvordan jeg prøvde å vise henne gleden ved sparing, og foreslo 20 kr i uka. «Det har i allefall ingen ting å si», sa hun. Hadde hun gjort det, og etterhvert fått pengene inn på BSU, ville hun hatt ca. 20 000 kr mer til egenkapital i dag, og dermed 130 000 mer å rutte med i budrundene. Nå skal jeg ikke spekulere for mye, men det vil være naturlig å tro at hun etter noen år med 20 kr i uken ville økt beløpet noe, og havnet på en høyere sum.

Den andre har vært heldig med arv, og eier enebolig. Han har alltid levd fra lønning til lønning og satser på at tippegevinster skal få familieøkonomien i orden. Forbrukslån, billån og kjøp på avbetaling ses på som gode løsninger for å få alt han ønsker seg.

Moralen får være at det lønner seg å stole på seg selv og jobbe for det livet du ønsker deg. For meg er trygghet kjempeviktig, og en av hovedgrunnene til at jeg sparer.

Det er mange som  kommer med råd av typen: «Hvorfor spare så mye når du kan leve livet i dag? Du kan jo bli påkjørt av en buss i morgen». Jeg lever så absolutt livet i dag! Og jeg skal sørge for at ingen arver gjeld etter meg om jeg skulle være så uheldig!

Blogglisten hits

Det lønner seg å ha gjeld!

Det vil lønne seg å ha gjeld når pengene du låner brukes til investeringer som gir høyere avkastning enn det du betaler i renter på gjelden.

For mange blir setningen ovenfor til «det lønner seg å ha gjeld» med en gang de leser den. Det er lett å forsvare gjelden sin med at det jo, som alle vet, lønner seg. Jeg er ikke sikker på om de selv skjønner hva de mener. Så la oss tenke litt.

  • «Det lønner seg å ha gjeld». Nei. Det lønner seg ikke å ha gjeld. Det koster penger å ha gjeld!
  • «Skattefradraget gjør at det lønner seg å ha gjeld». Nei igjen. Skattefradraget er på 27 % av renteutgiftene. Resten betaler du selv. Det koster. Det lønner seg ikke.
  • «Det lønner seg å ha gjeld så jeg slipper formueskatt». Hurra for deg som har stor formue, men rentene på gjelden vil uansett koste deg mer enn formeskatten.
  • «Nå som rentene er så lave….» koster det mindre å ha gjeld, ja. Men det lønner seg fortsatt ikke.
  • ..med mindre du investerer de lånte pengene smart.

Som sagt kan det lønne seg å ha gjeld. Jeg har ingenting imot å sette seg i gjeld for å finansiere bolig eller studier. Disse investeringene er i tillegg ikke bare økonomiske investeringer, men også investeringer i egen lykke. Det vil også etter all sannsynlighet lønne seg å investere i aksjefond før boliglånet er nedbetalt. Forventet avkastning på fondene er jo høyere enn dagens lånerente.

Velger du avdragsfritt lån fordi det lønner seg å ha gjeld? Legg igjen en kommentar!

Blogglisten hits

 

Jentetur -et sparemål!

Jeg er ikke vant med konkrete kortsiktige sparemål. Nå har jeg fått et!

Jeg og fire venninner planlegger en tur til høsten. Vi vet ikke hvor. Vi vet ikke når. Men jeg vet at det kommer til å koste. Og at det kommer til å bli veldig gøy!

Heldigvis er to av de andre studenter, ei har nettopp kjøpt ny leilighet og ei er på boligjakt. Det gjør at vi alle har samme mål om å kose oss mest mulig, for minst mulig.

Vanskelig å sette opp et budsjett for turen uten å vite hvor vi skal eller hvor lenge vi skal være der. Alikevel har jeg startet sparingen. Jeg ble nemlig helt forelsket i en kjole på en reklameplakat. Hvit, sommerlig og helt perfekt på jentetur! Den kostet bare 699,-, men det beste av alt: Jeg kjøpte den ikke.

Så nå er den gammle jordomseilings-sparekontoen børstet støv av. Der stod det 115 rentekroner. Nå er den «fyllt opp» med 699kr. Jeg tenker å spare 1000 kr hver måned til denne turen. Selv om det ikke skulle holde til å finansiere turen og lommepenger fullt ut, vil det bidra til at innhogget i økonomien den måneden vi reiser ikke blir like stort.

Har du et kortsiktig sparemål?

Hvordan vekter dere ulike sparemål når penger skal settes av?

Blogglisten hits

Sparing -et offer?

Som noen sikkert har fått med seg deltar jeg i en målskole hos Pengeblogg. Jeg har definert et mål, som du kan lese mer om her. De andre innleggene mine fra målskolen finner du her og her.

Denne gangen er oppgaven å sette opp en liste over ting jeg er villig til å ofte for å nå målet mitt. «Hvis svaret er «ingenting», brenner du sannsynligvis ikke noe særlig for målet ditt», står det i innlegget. Men jeg sliter..

  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal kjøpe færre klær, men jeg shopper allerede veldig sjelden.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg ikke skal bruke penger på hudpleiesalonger, neglbar og frisør. Men jeg gjør ingen av disse tingene i dag.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skulle kjøre mindre bil, men jeg har ikke sykkel, og det er billigere for meg å kjøre bil til jobb enn å ta toget. Det kan du lese mer om her.
  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal bruke mindre penger på ferie, men sannheten er at jeg gleder meg veldig til årets ferietur, og at reisen kommer til å være verdt hver krone.

http://cdn.morguefile.com/imageData/public/files/j/JessicaGale/05/l/1400367969uxmkz.jpg

  • Jeg kunne ha skrevet at jeg skal slutte å spise ute. Men når vi spiser ute er det en anledning som har ført til at vi gjør det. Vi prioriterer ikke restaurantbesøk. Men vi prioriterer take-away en gang hver uke. Enten det er pizza på en søndag eller et sushi-måltid: Vi elsker det, og jeg vil ikke slutte med det.

For meg blir det ikke riktig å se på sparingen som et offer. Det er en prioritering, som ligger mer naturlig for meg enn det stort forbruk gjør. Jeg lever etter regelen min om å bruke penger på det som gjør meg lykkelig. Heldigvis gjør det meg lykkelig å spare! Gjør det meg mer lykkelig å se pengene vokse på sparekonto lar jeg være å bruke dem. Jeg har tross alt et mål som gjør at forbruket må holdes lavt.

For å kunne holde den høye spareraten i ti år, må det være rom for noen kjøp. Jeg tror grunnen til at jeg faktisk kjenner lykkefølelse over kjøpene mine er at de er sjeldne. Kombinert med at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for dem. Veloverveide kjøp av ting som gjør meg lykkelig kommer jeg ikke til å slutte med. Jeg kommer til å fortsette med å trene på et dyrt treningssenter, kjøpe pizza nesten hver søndag og å av og til unne meg roser for å pynte opp hjemme. Da får det heller ta 12 lykkelige år før målet er nådd, fremfor 8 hvor jeg virkelig ikke unner meg noen ting.

Jeg tar de mulighetene som kommer til å tjene ekstra penger. Kombinert med at jeg kun bruker penger på det som gjør meg lykkelig, er det mye igjen til sparing hver måned. Det er så morro!

Blogglisten hits

Date og restemat

Er det mulig å være romantisk på budsjett? Eller må en date innebære restaurantbesøk, gaver, vin og blomster?

I går ble jeg invitert på en date. Mannen ville ha en kveld uten oppussing, og foreslo en indisk restaurant i vårt nye nabolag. Jeg tenkte litt over hvor koselig jeg egentlig synes det er på en bråkete restaurant, før jeg foreslo:

«Kan vi ikke heller være hjemme?»

Jeg var veldig økonomisk forrige uke. Da slang jeg ekstra grønnsaker i den indiske gryten vi laget. Det ble omtrent dobbel posjon. Halvparten ble spist. Halvparten ble fryst. Vi skal jo kaste ut fryseskapet, og dette var en perfekt anledning til å få spist opp noe av det som ligger i det! Bare å koke litt ris, og middagen var klar!

Date og restemat er ikke den mest naturlige komboen. Jeg er enig i det. Og vi sparte ikke på noe annet. Mannen kjøpte de godeste nan-brødene på den indiske restauranten, og vi åpnet en flaske vin jeg fikk til bursdagen min i mars. Jeg hadde på kjole. Han tenkte stearinlys. Vi hadde det skikkelig koselig uten at det kostet noe særlig.

Det skal ikke mye til før en sen middag blir en date. Tror jeg skal begynne å tenne stearinlys litt oftere.

Del gjerne dine budsjett-datingtips i kommentarfeltet!

God helg 🙂

Blogglisten hits

Felleskortet

Dette innlegget er nok ikke like relevant for alle, men mange kjærestepar har felleskort. Andre burde kanskje hatt det?

Personlig elsker jeg det. Vår økonomi er helt adskilt. Vi eier to leiligheter sammen, men har adskilte lån. Vi er heldige og tjener omtrent det samme, og deler utgifter 50/50.

Det er ikke alle som er så nøye på det, og mange tenker nok at det alltid blir ca likt til slutt. Det kan godt hende, men uten et system kan fort begge tenke at de har betalt mye i det siste. Eller den ene ender opp med å faktisk betale det meste. Det kan føre til ugreie sitasjoner i fremtiden.

Å dele helt likt kan virke forferdelig pirkete. Hos oss er det jeg som er den pirkete. Nå vet jeg at vi betaler likt for felles utgifter, og det føles godt å ikke måtte føle på det ene eller det andre. Hadde vi ikke hatt felleskort hadde det fort blitt en jobb å gå igjennom kontoutskrifter og å finne ut hvem som hadde betalt for hva. Det hadde blitt for mye, selv for meg som elsker å sitte og regne på alt som har med økonomi å gjøre.

Istedenfor å opprette en felles konto i banken, har vi valgt å bruke kredittkort til fellesutgiftene. Dette høres ikke bra ut, vil nok noen tenke, men for oss er dette helt supert. Vi har alltid penger til det vi handler og betaler regningene hver måned.

Vi har ikke samme bank, og man må vel uansett betale for en konto man skal ha kort til? Sikkert ekstra for kort nummer to også.. Kredittkortene vi bruker er gratis.

De er faktisk bedre enn gratis. Vi samler penger i løpet av året på dem.

bankkort

Det er ikke noe å bli rik av altså. 2 % på dagligvare og 1 % på alt annet. Men det blir kanskje 2000 kr i året. Penger vi ikke har gjort noe for å få. Sånt liker jeg. Vi har to kort, slik at vi får bonus uansett om vi handler på Kiwi eller Coop.

Den største fordelen med å bruke kredittkort til fellesutgifter er at vi ikke betaler noe før vi vet hvor mye vi har brukt. Skulle vi satt inn penger på en felles konto hver måned, hadde jeg ikke ant hvilken sum jeg skulle sette inn. Hvor mye vi bruker varierer ganske mye, så dette passer godt for oss. Regningen deler vi på to. Enkelt og greit!

Hvordan håndterer dere fellesutgifter?

Blogglisten hits

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.