Nye kostnader på vei!

Aldri før har jeg blitt glad for en gave som kommer til å koste meg penger. Denne gaven kommer til å koste masse, økonomisk sett, men jeg er så glad så glad. Vi håper alt fortsetter å gå fint, og at vi kan ønske dette lille mennesket velkommen i august.

AugustSom blivende mor for første gang er det mye jeg lurer på. Hvor vondt gjør det egentlig å føde? Kommer jeg til å skjønne hvordan jeg skal amme? Hvor stor del av permisjonen skal mannen ta? Er det best å legge babyen på eget rom, eller å dele seng? Spørsmålet som opptar meg aller mest om dagen er dette:

Hvor mye utstyr trenger en baby, og hvor mye kommer det til å koste?

Min første tanke var at et så lite menneske ikke trenger mange ting. Så feil kan man ta…

Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, lager et referansebudsjett som viser forbruksutgifter i ulike typer hushold. De har også beregnet utgifter til spedbarnsutstyr. De deler på grunnutrustning, som er det barnet trenger fra det er født og supplering som er en månedlig sum hele det første leveåret til barnet. Grunnutrustning inkluderer ting som seng og sengetøy, mens supplering inkluderer bilsete, barnebestikk etc. Jeg velger å se på det hele samlet.

Grunnutrustning: 21 780 kr

Supplering: 760 * 12 = 9 120 kr

SIFO regner med at minsten også generer andre utgifter i løpet av sitt første leveår(12 660 kroner). Den summen holder jeg utenfor her.

At et så lite menneske krever utstyr for over 30 000 kr hørtes veldig mye ut, synes jeg! Men det var før jeg satt mine ben i en barneutstyrsbutikk.. Da virket summen plutselig ganske liten. Vi falt så klart for den dyreste vogna. Den fant vi ikke brukt noe sted (ny modell) og endte med å slå til på en kampanje der den var nedsatt 25 %. Der forsvant en tredjedel av budsjettet, og jeg forsto at jeg må endre taktikk for å forhindre at dette blir dyrere enn de 30 000 kronene i referansebudsjettet. For vi trenger jo ganske mange saker og ting i tillegg til den flotte vogna.

SIFO går ikke i detalj på hvilket utstyr de har tatt med i sine beregninger. så selv om vi har fått vite hvor mye vi skal bruke, må vi selv finne ut hva vi skal bruke dem på.

Jeg har lest en del på nettet, og spurt mødre rundt meg for å komme frem til listen under.

Her er hva jeg kommer til å gå til anskaffelse av, fordelt i kategoriene «sove og tur», «stelle», «mate», «klær» og «diverse».

SOVE OG TUR

Barnevogn

Innsektnett, regntrekk og parasoll til vognen

Stelleveske

Dyne, dynetrekk, laken og ullteppe til vognen

Vognpose

Bæresjal/bæresele

Vugge m/madrass, dyne, laken og sengetøy

Sprinkelseng m/madrass, dyne, laken, sengetøy og sprinkelbeskytter

Bilsete

STELLE

Stellematte

Kluter og håndklær

Badebalje og termometer

Olje og salve

Bleier, bleiebøtte eller bleieposer

Potte og dosete

MATE

Amme-BHer / Ammeinnlegg / Ammevennlige topper / Brystskjold / Salve

Brystpumpe og oppbevaring til brystmelk

Ammepute

Gulpekluter

Høystol

Smekker/ Skjeer / Tåteflasker/ Tutekopp / Barnetallerken

KLÆR

Bodyer(med sideknepping i de minste størrelsene)

Små luer

Bukser

Sokker

Pysjamaser

Yttertøy og votter

DIVERSE

Lekematte/ Teppe til å ligge på / Babygym

Leker/ Bitering/ Rangle/ Bamse

Barnesikring til vinduer, skap, trapp og stikkontakter

Smokk

DSC_0817

Babytøyet ligger og venter på sin eier

I dag er jeg halvveis i graviditeten. Litt tidlig å skaffe så mange ting, kanskje? Jeg tenker som så at det er nå jeg er i form til å løpe rundt etter kupp, foreløpig bruktkupp.

Folk er veldig ivrige etter å kvitte seg med babyting. Vi har dessverre ikke noen rundt oss vi kan arve fra, så Finn.no er min favoritt(som vanlig). Det er mange andre smartinger som leter etter utstyr der, så det gjelder å være rask på labben. Spesielt når noe legges ut under «gis bort». Mange ganger har jeg svart på en annonse med en gang den er publisert, og allikevel fått til svar: «Dessverre – allerede gitt bort.»

Men noen ganger er jeg heldigvis raskest også! Har blitt en slags hobby dette. Gøy å finne klær og utstyr billig/gratis. Det er flere og flere ting her hjemme som viser tydelig at det skal flytte inn et nytt menneske her.

DSC_0821 DSC_0808

Alle disse klærne har jeg fått gratis! Så mange fine ting som jeg gleder meg til å bruke. I kveld skal vi hente et bæresjal og en badebalje også. Bra vi kjører el-bil, og ikke må betale hver gang vi kjører ut og inn av bomringen! Lurer på hvor mye jeg greier å skaffe brukt, og hva jeg må kjøpe nytt. Det vil tiden vise!

Erfarne foreldre må gjerne kommentere med innspill til utstyrslisten min. Noe jeg har glemt, eller noe jeg absolutt ikke trenger? På forhånd takk!

Blogglisten

Annonse:

Pengesnakk med Hege

Hvordan var økonomien din i studietiden? Hvordan får man endene til å møtes som student, og er det i det hele tatt mulig å spare noe når inntekten er lav? Jeg har vært så heldig å få intervjue Hege; en bloggleser som har store mål innenfor egen økonomi. Hun er student, men eier allerede egen bolig.

  • Hvordan har du gjort det mulig for deg, Hege? Hvorfor bor du ikke på hybel?

Det var faktisk litt «tilfeldig» at jeg hadde nok penger til å kjøpe min egen leilighet når jeg skulle begynne å studere. Jeg har helt fra da jeg var liten drømt om å reise et år etter videregående så jeg begynte vel å spare til det allerede når jeg var sånn 12-13 år. Jeg sparte så å si alt jeg fikk til jul, bursdager, konfirmasjon og begynte å jobbe litt ved siden av skolen fra jeg var 15. Når jeg hadde spart opp 100 000 til å reise var sparingen så innarbeidet at det føltes naturlig å bare fortsette og jeg la ikke til meg noen endrede vaner selv om målet var nådd. Så sånn sett gikk sparingen litt på automatgir. Etter et friår med reising og et par år i jobb med fremdeles gode sparevaner, samtidig som jeg bodde hjemme hos foreldrene mine hadde jeg spart opp noen hundre tusen. Da jeg ville begynne å studere og fant en liten og billig leilighet falt det seg naturlig å investere en god del av pengene i den. Sparepengene rakk til å betale hele leiligheten og jeg slapp å låne noe, så det er på den måten jeg har hatt råd til det. Selv om leiligheten bare er på 20m2 er det ganske behagelig å ha sitt eget, særlig når man ser hvor trangt og ofte dårlig andre studenter bor. Verdien på leiligheten har i tillegg steget med over 100% i de 3,5 årene jeg har bodd her til nå, så det viste seg å være en god investering, om enn litt tilfeldig.

  • Hvordan ser din økonomi ut, helt konkret?

Jeg får ca 7500,- i stipend og lån fra lånekassen hver måned og av dette går 4200 til fellesutgifter. Jeg bruker i gjennomsnitt 1000,- på mat hver måned og grunnen til at den posten er så lav er at jeg er veldig glad i å lage mat så jeg har alltid med lunch hjemmefra og inviterer heller venner på middag enn å gå ut å spise. I tillegg så drikker jeg ikke så det er klart at det er mye penger å spare der. Jeg pleier å sette av ca 400,- til diverse utgifter som ikke kommer hver måned, sånn som semesteravgift, innboforsikring, telefon, bursdagaver/julegaver og eventuelle medisiner. Transport bruker jeg veldig lite på siden kjæresten min har bil som jeg får låne hvis jeg trenger. Det som ikke blir brukt blir spart og det er sånn ca 2000 hver måned.

I januar og august er utbetalingene fra lånekassen på 20 200, men utgiftene er jo de samme, bortsett fra at jeg i tillegg bruker ca en tusenlapp på skolebøker og kjøper meg noe hvis det er noe jeg trenger. Det pleier allikevel å være igjen ca 12-13 000 som jeg sparer. Jeg jobber en del i sommerferiene samt til jul og påske og har ca 60-70 000 utbetalt i lønn i året. Av dette går 10-20 000 til reise og litt diverse mens resten blir spart.

  • Går det utover studiene dine at du jobber?

Jeg jobber faktisk veldig lite i forhold til mange andre studenter. Jeg jobber i feriene som jul, påske og sommerferie, men i løpet av semesteret har jeg ikke pleid å jobbe noe. Jeg klarer meg fint på stipend og lån fra lånekassen og går i tillegg på et ganske krevende studie så jeg setter veldig pris på den fritiden jeg har. Det blir selvfølgelig en personlig avveining, men jeg har valgt å prioritere fritid over ekstra penger mens jeg studerer. Når jeg jobber går det meste til sparing allikevel. Jeg pleier å reise litt i sommerferiene, men ellers har jeg de samme vanene som ellers med lavt forbruk.

  • Hvordan ble du interessert i privatøkonomi?

Jeg så tidlig hvordan gode sparevaner gjorde at jeg hadde en del flere muligheter enn venner som ikke klarte eller prioriterte å spare. Fordi jeg har vært flink til å spare i hverdagen har jeg hatt mulighet til å gjøre mange ting som andre på min alder ikke har hatt råd til, som for eksempel å komme seg inn på boligmarkedet uten å ta opp lån eller få økonomisk hjelp fra foreldre samt å reise mye. Det er en motivasjonsfaktor i seg selv. Alle mulighetene jeg fikk ved å spare gjorde at jeg ble interessert i privatøkonomi tidlig.

  • Hva er dine økonomiske mål?

Jeg og kjæresten har et felles mål om å bygge hus sammen uten å måtte ta opp lån så det er det vi sparer til nå. Vi regner med å ha nådd det målet innen 5-6 år. Etter det er målet mitt å bli finansielt uavhengig innen jeg fyller 40, altså å ha nok investert til å kunne leve av de årlige avkastningene. For meg handler det ikke nødvendigvis om å slutte å jobbe, men om å ha full råderett over egen tid. Jeg ønsker å kunne bruke tid på å være sammen med våre fremtidige barn, tilbringe mer tid med familien eller rett og slett bare ha tid til ting jeg har lyst til å gjøre, uavhengig om det gir noen inntjening eller ikke.

  • Kan du komme med noen tips til oss andre? Hvis man vil leve på studentbudsjett – hvordan gjør man det?

Jeg tror det handler veldig mye om hva slags vaner man har og hva man ser på som viktig i livet. Hvis shopping, forbruk og festing ikke er så viktig så mener jeg det er helt problemfritt å leve på studentbudsjett. Man kan ha mange verdier og interesser som ikke trenger å koste penger. I tillegg hjelper det nok å ha en litt minimalistisk livsstil. Jeg prøver hele tiden å stille spørsmål ved ting i livet mitt, både fysiske ting og utgifter, men også oppgaver som stjeler tid. Hvis jeg finner ut at det ikke er viktig for meg velger jeg det bort uavhengig av hva andre måtte mene eller tenke.

  • Hva bruker du penger på i løpet av en uke? Hva prioriterer du bort?

Helt ærlig så føler jeg ikke at jeg prioriterer bort noe. På en vanlig uke bruker jeg som regel bare penger på nødvendige ting som mat, men jeg har alt jeg trenger allikevel. Det jeg setter mest pris på er tid med familie og venner samt en god bok, film eller en løpetur i skogen. Og alt det er jo gratis. Hvis det er noe jeg trenger eller har lyst på venter jeg til ferien når jeg kan jobbe og får lønn eller jeg ønsker meg det til jul eller bursdag.

  • Hva tenker du om livet etter studiene?

Jeg er ferdig å studere nå til våren og skal selge leiligheten min for å flytte sammen med kjæresten. Jeg kommer til å ha ca 250 000 i studielån og siden jeg har litt «gjeldsangst» så er det klart at det er fristende å bare betale ned alt med en gang. Men siden jeg også har flere sparemål og renten er såpass lav kommer jeg nok til å vente noen år med å betale ned alt. Jeg skal innrømme at det gjør litt vondt i en økonomisk bevisst sjel å vite at jeg skylder noen andre penger. Det har nok mye å gjøre med frihetsfølelse for min del. Jeg føler meg mindre fri når jeg vet at jeg har gjeld, så aldri si aldri, hvis du spør igjen om et år kanskje alt er borte.

  • Hva skulle du gjerne hatt råd til? Hva kommer du til å bruke mer penger på når du starter i jobb?

Helt ærlig så tror jeg ikke jeg kommer til å bruke noe særlig mer penger enn det jeg gjør i dag. Om noe så vil tro at jeg kommer til å bruke litt mer på de utgiftspostene jeg allerede har som mat, transport og kanskje reising, men jeg kommer nok ikke til å tillegge meg noen nye og dyre vaner. Jeg ser på penger som tid siden det som regel tar tid å tjene penger. Tiden min er noe som er veldig viktig for meg så derfor finner jeg ikke noen særlig glede i å bruke penger. Jeg vil heller investere de pengene i noe som gir meg mer fritid og frihet i fremtiden.

Tusen takk til Hege som bidro med egne erfaringer og tanker i dette intervjuet. Kanskje det inspirerer noen av dere som er i jobb til å leve på studentbudsjett i noen måneder?

Blogglisten hits

Oppussing er dyrt

 Vi flyttet inn i Toppleiligheten i februar i fjor, og har jevnt og trutt drevet med oppussing her. I vår og sommer var det mye riving og maling, både inne og ute på terrassene. Det kostet ikke stort, men de siste månedene har vi hatt større kostnader. Og det er nettopp på store kostnader man kan spare mye. Det gjelder å lete etter gode tilbud, samt tørre å spørre hva som kan gjøres med prisen.

  • Vi pusset opp stuen. Det meste gjorde vi selv, men sliping, oljing og voksing av gulvet satt vi bort til noen som kan det. Vi prutet fra 375 kroner til 250 kroner pr m2(sparte 7 250 kroner), og er veldig fornøyde med resultatet.
  • Vi byttet kjøkken. Det gamle var helt håpløst. Hjemmebygd og upraktisk. Det nye kjøkkenet var et utstillingskjøkken, som var satt ned fra 133 000 til 29 900 kroner. Det blir litt feil å hevde at vi sparte 103 100 kroner på å kjøpe dette kjøkkenet. Vi ville ikke ha kjøpt et så dyrt kjøkken i utgangspunktet. Men vi er strålende fornøyde. Kjøkkenet satt Mannen på plass i romjulen sammen med min elektrikerbror som ga oss 5 timer arbeid i julegave. Helt perfekt!

kjøkken

  • Fra et annet utstillingskjøkken(i en annen butikk) kjøpte vi en induksjonskoketopp som var satt ned fra 20 000 kroner til 6 000 kroner. Fortsatt dyrt spør du meg, men jeg kan ikke lage all mat i mikrobølgeovnen!
  • Oppvaskmaskin hadde vi. Mannen hjalp en kamerat med å sette opp et kjøkken og tok med seg deres gamle som takk for hjelpen. Kjøleskap var julegaven fra svigermor.
  • Før kjøkkenet kunne settes på plass måtte vi blokkere en dør, rive ut en murt ventilatorhette samt sparkle tak og vegger. Vi leide inn noen til å gjøre denne jobben. De sparklet også taket på soverommet. Det har blitt veldig fint. For det første har vi revet ut en del skap som stod helt opp til taket. Og for det andre var det som på kjøkkenet strietapet(ja, i taket). Vi betalte 12 000 for disse jobbene.
  • Vi byttet også ut alle spottene i leiligheten. Hver og en av de 44 spottene var brannfeller; satt rett i isolasjonen. Nå har vi LED downlights som ikke blir varme og som er godkjent for bruk uten spotkasser. Det kostet oss 18 700 kroner, men da vi skjønte hvor farlige de gamle var var det ikke noe alternativ til å bytte ut alt sammen.

Hvordan har disse store utgiftene påvirket sparemålene for 2015 jeg satt meg i april?

Det holder jeg på å lage en oversikt over. Kommer på bloggen snart!

Følg gjerne Toppleiligheten på Instagram!

Blogglisten

Jeg har alltid noe å ha på meg!

Husker dere at jeg skulle se hvor mange ganger jeg kunne bruke samme kjole uten å bli lei?

Det har vært veldig gøy å finne ulike kombinasjoner for å endre uttrykket på samme kjole. Jakkene og tilbehøret på disse bildene er før øvrig flere år gamle, med unntak av skappel-jakken i første bilde. Den har svigermor strikket.

image image image image image

Det eneste problemet med utfordringen er at kjolen bruker mesteparten av tiden sin i skittentøyet. Jeg vasker bare fulle maskiner, og med kun to personer i husstanden kan det ta over en uke før kjolen er ren igjen. Da bruker jeg den som regel med en gang! Det er så morsomt at ulike jakker, belter og sko gjør at samme kjole egner seg til julemiddager, jobb og hjemmekvelder. Flere bilder her.

At jeg ga meg selv denne utfordringen har ført til at jeg alltid har noe å ha på meg. Det kan høres rart ut. Jeg har jo akkurat like stort klesutvalg som før! Men innstillingen min til klær og klesskapet mitt har endret seg. I løpet av en uke er det kun 7 dager. I tillegg til at jeg skal bruke denne kjolen ukentlig har jeg fredagskjolen. Det er favorittkjolen min, som jeg bruker på jobb hver fredag. Da er det kun tre hverdager igjen å planlegge antrekk for!

Jeg har hentet frem høst- og vintertøy som jeg var smart nok til å legge bort før sommeren. Det var tre skjørt, en ullkjole og to gensere. Gjensynsgleden var stor, og med de plaggene som base har jeg antrekk for hele uka. I tillegg har jeg bukser og helårsgensere som jeg gjerne også skulle ha brukt en gang i blant. Shoppestopp er en enkel sak. Jeg trenger ikke flere klær!

Det er skikkelig luksus å ha tøy jeg føler meg vel i hver eneste dag. Min oppfatning er at jo mer klær man har, jo vanskeligere er det å finne noe å ha på seg. Fine ting forsvinner i fulle klesskap, og fantasien får heller ikke spillerom når det er så fullt. Jeg trenger i realiteten kun tre kjoler, et par skjørt, tre bluser/skjorter og noen gensere denne sesongen. Jakker og sko kommer i tillegg. Hvor mye trenger du?

Blogglisten

Hvordan blir man kvitt en gjeld på 160 000 kroner?

I forrige uke fikk jeg en e-post fra Morten. Han skylder 100 000 kroner på skatten og har kredittkortgjeld på 60 000 kroner. Han spør om jeg vil anbefale et forbrukslån. Det vil jeg ikke.

Morten forteller videre at han betaler 1000 kr på kredittkortgjelden hver måned.  6-700 av disse kronene dekker renter. Gjelden på skatt øker med ca 1000 kroner i måneden. Pr nå betales ingen ting ned på denne gjelden. «Dette gjør at situasjonen står nesten bomstille. – jeg vil egentlig være med så lite gjeld som mulig og har latt meg inspirere av din blogg og generelt om minimalisme som livsfilosofi. På forhånd takk for evt hjelp, Mvh Morten».

Jeg har ingen formell kompetanse på feltet, og mitt svar, med ti punkter som kan gjelpe Morten ut av gjeldssituasjonen er kun egne synsinger.

Hei Morten. Du skriver at du «egentlig» vil ha så lite gjeld som mulig. Hva betyr det? Hvis det betyr at du ikke vil ha annet enn eventuell studiegjeld og boliglån snakker vi to samme språk. Den gjelden du har tatt kontakt om er ikke ok å ha. Så la oss gjøre noe med den!

Du skriver ikke noe om din situasjon privat, så jeg vet ikke om du har familie å ta hensyn til. Jeg skal alikevel prøve å hjelpe deg. Du har selv forstått at det må gjøres noe. Men du har nok ikke forstått hvor mye som må gjøres. Du beskriver selv at det går sakte. Men det du gjør nå holder ikke engang gjelden på stedet hvil. Den vokser hver eneste måned!

Derfor haster det, og jeg har satt opp en liste med ti punkter til deg. Følg rådene mine og bli kvitt gjelden!

1. Sett en dato. Jeg foreslår et år og en måned. Til jul neste år er du gjeldfri! Det innebærer at du må 15-doble beløpet du bruker på gjelden din hver måned. Er det mulig?

2. Se på bilsituasjonen din. Kan du greie deg uten bil det neste året? Da har du kanskje muligheten til å betale det ene lånet med en gang? Samtidig slipper du alle utgiftene som hører med det å ha bil. Uansett skal du kjøre mindre det neste året.

3. Bli bestevenn med Finn.no. Hva kan selges? Tenk både stort og smått: Motorsykkel, snøfreser, alt du ikke bruker av elektriske dingser(GPS, kamera, gamle mobiler, kaffetrakter, strykejern), klær, bilder, klokker osv osv. Ta et rom i uken, og bruk muligheten til å kaste det du ikke trenger lenger. Det er deilig å få orden. Les mine tips her. Bilder er viktig, så ikke selg kameraet først 😉

Femhundrelapper

4. Du skal ikke dra på ferie før gjelden er betalt. Du har rett og slett ikke mulighet til å bruke penger på reise mens gjelden din står og forrenter seg. At du har så mye lån er en krise. Lev deretter!

5. Nå vet jeg ikke hvordan du bor, så det er ikke lett å gi konkrete råd. Men om du leier – se deg om etter noe billigere. Har du plass – lei ut et rom i perioder, eller fast. Om du eier – ring banken for å få lavere rente på boliglånet. Får du ikke det kan du bytte bank.

6. Avbestill abonnementer. Du har desverre ikke fortjent verken nettflix eller Illustrert vitenskap. Du greier deg et år med den minste kanalpakken, og 4G-surfing er en luksus du ikke kan unne deg så alt for ofte.

7. Mat skal lages hjemme, og skal du se en kamp med gutta skjer ikke det ute på en pub. Du må tenke annerledes på alt om du skal greie å være gjeldfri neste jul. Hver krone du bruker skal gå til noe som virkelig har verdi. Husleie, barnehage og strøm skal betales – nye klær skjer ikke i 2016.

8. Lag en oversikt over alt som må betales i løpet av det neste året. Start med desember: husleie, internett osv. Husk de tingene som kun betales en gang i året, som forsikringer og årsavgift. Hvor mye skal du bruke på mat i januar? Hvor mye av pengene dine MÅ gå til annet enn nedbetaling av gjeld? Sett av en hel kveld til å få denne oversikten så nøyaktig som mulig. Send meg den gjerne – så kan vi se på ytterligere grep du bør ta!

9. Hvordan ser det ut i nettbanken din? Du skal ha: en konto der lønninger kommer inn og regninger betales fra(konto nummer 1), og en annen konto(konto nummer 2). Du skal ikke ha en langsiktig buffer, eller noe annen sparing nå. Har du det: betal ned gjeld med disse pengene i dag! Hver gang du får inn penger skal du overføre så mye som mulig til konto nummer to. På konto nummer 1 skal det kun stå nok penger til det absolutt nødvendigste(etter planen i forrige punkt). Konto nummer 2 tømmer du hver måned når gjelden forfaller. Betal minstebeløpet på den gjelden med lavest rente(skatten). Resten av pengene skal brukes på den gjelden med høyest rente(kredittkortet). Målet er å betale inn 15 000 kroner de første månedene. Da er du ferdig med kredittkortgjelden i april(jippi!!) og kan fokusere 100 % på restskatten. Mens du fortsatt driver og selger ting er det muligens ikke så vanskelig å betale ned 15 000 i måneden? I så fall skal du bare fortsette å overføre til konto nummer 2. Det kommer tøffere måneder! Etterhvert har du kanskje greid å redusere forbruket enda mer og forhåpentligvis også greid å skaffe litt bi-inntekter(Lag deg f.eks en bruker under «småjobber» på finn.no.). Det gjør at du kan fortsette med like store avdrag.

10. Din første store prøvelse blir jula. Gå inn i julebordsesongen med mål om å bruke minst mulig penger. Alt handler om prioriteringer nå. Skal du prioritere juletallerken over gjeld med høye renter? Når det gjelder gaver må du tenke alternativt. Kan du be noen på middag fremfor å kjøpe noe? Om du selv skal ønske deg noe – ønsk deg noe du virkelig får nytte av, og alikevel måtte ha kjøpt. Sekker med ved f.eks. Eller du kan være helt ærlig med dine nærmeste; «I år blir det verken gaver til eller fra meg. Jeg skylder så mye skatt at jeg må prioritere gjelden før rentene løper fra meg.»

Jeg håper virkelig du vil følge rådene mine. Et år er ikke så lang tid sett i et livsperspektiv, men tar du ikke grep nå blir det mange år med vanskelig økonomi. Det unner jeg deg ikke! Det virker kanskje klin umulig å skulle bruke 15 000 kroner i måneden på gjeld, men jeg tror du skal klare det. Jeg heier i allefall på deg! Det krever virkelig et skifte, og muligens vil det ta noe lengere tid. Vi får se på planen du lager sammen med informasjon om lønn, hvor mye du har å selge og ekstra inntekter(bi-jobber, utleie etc.).

Håper du spør om det er noe du ikke forsto meningen med eller er uenig i. Det er store endringer du står ovenfor, og det blir ikke bare lett. Husk at hver hundrelapp du betaler inn hjelper på, og jo mindre lånet blir jo mindre renteutgifter får du. 

Mens Morten jobber med oversikten fra punkt 8, oppfordrer jeg dere lesere til å komme med tips i kommentarfeltet, og del gjerne egne erfaringer!

Fortsettelse følger…

Blogglisten

Axo finans

Dette innlegget er skrevet av en annonsør

Har dere hørt om Axo Finans? Nettsiden finner dere på www.axofinans.no. De er et slags finans-selskap som tilbyr formidling av forskjellige lån som billån og forbrukslån i tillegg til refinansiering av kredittkort og lån. De er vel mer et formidlingsselskap enn de er en bank. Uansett, saken er at Axo Finans kan hjelpe deg å spare penger. Mye penger.

Du kan faktisk spare opptil flere tusen kroner i måneden. Det fungerer på den måten at om du for eksempel skal søke om et lån for ett eller annet, la oss si et lån til en bruktbil eller scooter eller noe, så bruker du bare ett enkelt søknadsskjema på nettet. Axo Finans sender din lånesøknad til mange banker og lånetilbydere, og alle bankene konkurrerer deretter om å gi deg lavest mulig rente.

Og det beste av alt: Axo Finans gjør jobben helt gratis.

Hvorfor gjør de det? Jo, Axo Finans får betalingen sin fra bankene for å gi dem nye lånekunder. Det samme gjelder for refinansiering. Og du betaler ingenting.

Så man slipper altså å bruke timer og dager på å søke lån i masse banker – og i tillegg får du lavere rente på lånene dine og kan spare flere tusen kroner med bare noen minutters innsats. Helt gratis.

Dette innlegget er reklame

Brødbakemaskin

I dag våknet jeg til duften av nystekt brød. Snakk om luksus! Luksus som er pengebesparende. Og minsker matsvinnet.

I vår lille familie blir det ikke spist så mye brød. Kjøper vi brød må jeg planlegge inn omelett, ostesmørbrød og kanskje til og med arme riddere eller lage krutong-fabrikk for å få brukt opp skivene. Det sier seg selv at vi kjøper lite brød.

DSC_0732Men så er det godt med brødskiver da. Og nå blir det brød uten at vi trenger å kjøpe det i det hele tatt. Jeg har tenkt på å skaffe meg en brødbakemaskin lenge, og vurderte å ønske meg en til bryllupet. Et finn-søk viste raskt at det var unødvendig. Det er nok at dem som har kjøpt en brødmaskin uten å bruke den noe særlig. På nettet fant jeg maskiner helt nede i 50 kr. I ettertid ser jeg at jeg burde lagt på en hundrelapp til. Maskinen jeg kjøpte er en skikkelig bråkebøtte, og ser ikke særlig snerten ut.

Men 50 kr er altså det jeg brukte på vidunderet, som lager perfekte små brød. Det kunne ikke vært enklere; Putt mel, vann, gjær og litt olje i maskinen. Programer inn når brødet skal være ferdig(til frokost for eksempel). Den starter selv midt på natten med å blande, elte og heve før den etterhvert steker brødet.

Å, så mye glede vi har hatt av brødbakemaskinen allerede. Brødene har perfekt størrelse for oss som bare er to. Og den har tjent inn seg selv etter kun et par brød. For brød er ikke billig. Men ingrediensene til brød er billig. Så nå er det også på tide å starte med matpakke. Etter at jeg byttet jobb er jeg i en annen kantine enn den jeg spiste i før. Tidligere spiste jeg for 17-20 kroner dagen, og regnet ut at det jeg ville spare på å ha med matpakke var minimalt. Nå betaler jeg rundt 30 kroner dagen for kantinemat, og det vil derfor lønne seg å smøre matpakke hjemme.

DSC_0735 Frokostluksus

Blogglisten

Har dere bare den bilen?

I Norge er mange avhengige av bil, men hvor mye bil folk trenger overvurderes ofte. Vet du hvor mye det faktisk koster deg å prioritere bil?

Jeg er sjelden ute og aktivt «preker» om fordelene med å være en sparegris og om hvor lykkelig jeg blir av å bruke penger kun på ting som gjør meg lykkelig(bortsett fra her på bloggen da). Men når venner som bor i byen mener en bil hadde vært «kjekt å ha» klarer jeg ikke å holde meg. Å vente med å prioritere bil til det er et faktisk behov lønner seg veldig. I tillegg til kostnader er det å holde bil midt i Oslo å be om trøbbel, spør du meg. Å finne en parkeringsplass er et kapitel for seg. En gratis plass enda verre. Så skal det måkes snø – bilen må flyttes. Og gateparkering fører som kjent gjerne til en bulk eller to i løpet av året. Bilen må følges opp med vask, service og EU-kontroll, og av og til en uunngåelig reparasjon. Og enda har vi ikke vært inne på miljø-aspektet ved bilholdet!

Man kan kjøre en del tog(og til og med taxi) for det det koster å eie og drifte en bil. For de som trenger bil av og til kan jeg anbefale Bilkollektivet. Jeg var medlem der da jeg hadde selgerjobb. De har biler mange steder og det blir enkelt å dokumentere bilutgifter, om man skulle trenge det. Jeg har ikke prøvd «bilens airbnb» Nabobil, men det er absolutt en interessant ide! Noen som har prøvd?

bilen min

Når jeg forteller om bilen vår(overraskende ofte havner jeg i bilprat..) blir jeg som regel spurt om vi bare har den bilen. Så klart har vi «bare» den bilen! Det er nok kostnader med en bil som faller i verdi, trenger forsikring, skal betales årsavgift på osv. At folk kan tro at vi, som bor midt i byen, jobber i nærheten av der vi bor, er friske og raske og ikke har barn skulle ha MER enn en bil gir en indikasjon på at det er mange overdimensjonerte bilparker i dette landet. En liten bil er mer enn nok for denne familien. Mannen må av og til bruke bil i jobbsammenheng, og har derfor fått et bil-tillegg i lønnen som mer enn dekker det bilen koster oss i året. Vi får besøkt familiene våres billigere enn om vi skulle ha tatt tog eller buss og har til og med hjulpet venner å flytte med den lille bilen. Det er ikke alltid bare bare å være el-bilist, men stort sett er det veldig gøy, og økonomisk sett er det bare fordeler.

Hvor mye bil trenger du? Er bil din hobby? Tør du å regne på hva bilen faktisk koster deg?

Jeg anbefaler alle i en bilkjøpsprosess, og de som har mye bil, til å sette seg ned å tenke på det faktiske behovet. Hva bruker dere bil til? Kan noe av bilbruken kuttes ut eller erstattes med kollektivtrafikk eller samkjøring? Hva må gjøres annerledes i husholdningen dersom det ikke var to biler tilgjengelig? Må bilen være stor og ny? Hvor mye er det verdt å ha en bil nummer to? Hvor mye skal man betale for å gi en borteboende student tilgang på bil når hun en sjelden gang er hjemme?

Både verdifall og bruk av bil er store kostnader. En ny bil kan koste opptil 100 000 kroner i året kun i verditap. Dårligere investering skal du lete lenge etter! Og den faktiske kostnaden ved å bruke bil er to til tre ganger så høy som det du betaler for drivstoffet.

For å regne ut hva bilholdet koster må du ta med årsavgift, forsikringspremier, estimert verditap, drivstoffkostnader, bompengeutgifter, prisen for EU-kontroll, service og eventuelle reparasjoner. For de med billån kommer renteutgifter i tillegg.

Og helt til sist må vi se på alternativkostnaden, altså hva du kunne brukt pengene på hvis du ikke hadde bil eller klarte deg med en billigere bil. Pengene kunne vært satt i arbeid i f.eks et aksjefond, eller du hadde hatt råd til mer ferie.

Frister det å gjøre noe med egen bilsituasjon?

Blogglisten

Vil dere oppgradere rommet?

Her kommer en hilsen fra vår lille bryllupsreise. Den kom brått på – og blir gjort på billigst mulig måte.

Det hadde så klart vært billigst om vi ikke dro på bryllupsreise i det hele tatt. Men å være alene noen dager kun oss to trenger vi. Vi mistet svigerfar i forrige uke, og giftet oss etter hans ønske i helgen. Vi hadde gjester fra fredag til søndag og å si at vi var slitne etterpå er en underdrivelse.

image

Så nå er vi i Polen. Det var den desidert billigste destinasjonen. Vi betalte 353 kroner for å fly ned(med en felles koffert) og 714 kroner for å fly hjem igjen. Altså kun 1 067 kr for begge to tur retur!

Hotellet er derimot en bryllupsreise verdig. Vi bor på Hilton. Det koster litt over 1 000 kroner per natt med frokost(jeg elsker hotellfrokost!). Fra ferien i Hellas i sommer hadde vi en bonusovernatting til gode, så vi endte opp med å betale 2 406 kr med frokost for de tre nettene vi er her.

Da vi sjekket inn fikk vi beskjed om at rommet vi hadde booket kunne oppgraderes for 170 polske zloty per natt. Litt forvirrede startet min nybakte ektemann og jeg å regne om til norske kroner og vi prøvde å finne ut hvor mye det ble for hele oppholdet.

Uten engang å tenke på hva vi faktisk var på vei til å betale for! Heldigvis var de slitne hodene våres våkne nok til å takke nei. Rommet vi hadde betalt for var mer enn fint nok! Vi trengte så absolutt ingen oppgradering.

Vi har spist gode middager til rundt 100 zloty her nede. De 170 zlotyene per natt er altså nok til både lunsj og middag hver dag.

Det gjelder å sette priser i perspektiv noen ganger. Kanskje var det ikke så dyrt å oppgradere rommet, men når det var både helt unødvendig og de samme pengene kunne brukes til noe vi fikk mye større glede av burde valget være enkelt.

Vi storkoser oss her! I kveld har vi testet ut hotellets badeavdeling i øverste etasje. Inngang er inkludert i hotellprisen.

Jeg gleder meg til å blogge som normalt igjen. Er det noen temaer dere gjerne leser om?
Blogglisten

Pengesnakk med Beate fra Hennes penger

Nå har jeg, til min pengesnakk-serie her på bloggen, vært så heldig å få intervjue damen bak bloggen Hennes Penger. I tillegg til å drive bloggen, jobber hun som gjeldsrådgiver og vet derfor alt om plikter og rettigheter når det kommer til privatøkonomiske forhold. Hun kjemper for at kvinner skal ta mer ansvar for egen økonomi.

  • Mange som blogger om penger gjør det for å følge sin egen reise mot et mål eller ut av økonomisk uføre. Du blogger for å hjelpe andre til å ta grep om egen økonomi. Kan du fortelle litt om det?

hpengerJeg har aldri drømt om en stor formue og har god kontroll på økonomien selv, slik at de innfallsvinklene passer ikke for meg. Jeg møter imidlertid mange mennesker med store økonomiske problemer gjennom jobben min, og ser at det er store mangler på interesse og kunnskap når det kommer til privatøkonomi. Jeg ønsker gjennom bloggen min å fortelle at det er mulig å gjøre noe, og at økonomi angår alle, enten man har god eller dårlig råd. Jeg ønsker å bidra til bedre økonomiforståelse ved å skrive på en lettfattelig og hverdagslig måte, som treffer helt vanlige folk. Jeg får gode tilbakemeldinger i jobben min på at jeg er flink til å forklare slik at folk forstår, og håper at jeg kan bidra til at flere ønsker å sette seg inn i egen økonomi.

  • Bloggen din retter seg spesielt mot kvinner. Hvorfor det?

Jeg synes mye økonomistoff som presenteres gjennom tradisjonelle media er skrevet på en måte som i større grad er egnet til å fenge menn. Det er ofte knyttet opp til temaer som ikke føles relevant for kvinner, og innpakket i et språk eller form som oftere tiltaler menn. Det betyr ikke at det ikke er relevant for kvinner, men mange vet ikke hvor de skal begynne når de skal sette seg inn i egen økonomi.  Jeg ser i mitt arbeide at menn ofte er finansministeren i familien, og har fått eller tatt hovedansvaret for å sørge for at regnestykket går opp i hverdagen. Og har de havnet hos meg, ligger det i kortene at de ikke har gjort en god nok jobb. I noen av disse tilfellene har kvinnene satt seg helt på sidelinjen når det gjelder familiens økonomi, og har ikke innsikt i hvordan det står til. Det verste tilfellet jeg har vært borti var en familie der kona ikke visste noe om familiens pengeproblemer før namsmannen stod på døren for å kaste ut familien. Boligen var da allerede solgt ved tvang.

Det kan være lett å bebreide ektemannen i et slikt tilfelle, men jeg mener at ektefellene må dele på skylden. Pengene var i stor grad gått til forbruk for familien, og dette var kona en del av. Kona burde tatt ansvar for å se om regnestykket gikk opp. Det var en stor bør på ektemannens skuldre, å skulle sørge for at midlene strakk til og samtidig tilfredsstille forventningene fra omgivelsene.
  •   Hvordan ble du opptatt av privatøkonomi?

Jeg husker ikke når interessen for alvor slo inn, men jeg var ikke spesielt opptatt av penger som barn. Jeg var ikke flink til å spare og brukte opp alle sparepengene jeg fikk. Søsteren min var mye flinkere enn meg, og det hendte faktisk at jeg stjal penger fra sparebøssen hennes for å kjøpe Bugg (tyggisen..) på nærbutikken. Huff, det er jo flaut i dag, og gjorde opp for meg da jeg ble fersket, heldigvis.

Jeg har imidlertid alltid vært glad i regler og lover og tok rettslære på videregående skole. Etterhvert forstod jeg at det var mye å tjene på å “forstå systemet”, og at man kunne risikere å tape store penger på å ikke være obs på sine rettigheter og plikter. Som ung voksen ble jeg oppmerksom på at det kunne være økonomisk risikosport å være uviten når det kom til økonomiske spilleregler. Jeg ble derfor mer og mer vitebegjærlig på privatøkonomi.

Jeg er vokst opp i en familie med relativt trang økonomi, da vi var mange søsken og min mor var hjemmeværende i mange år. Jeg visste godt at vi ikke hadde råd til å gjøre alt det andre med bedre økonomi kunne gjøre. Selv om mine foreldres økonomi bedret seg etterhvert som vi flyttet hjemmefra og min mor begynte å jobbe fullt, var det forventet at vi skulle klare oss selv da vi flyttet ut. Jeg var imidlertid lite forberedt på hvor store utgifter man kan få helt uventet. F eks at vaskemaskinen ryker, at man må i en begravelse langt unna, eller operere ut en visdomstann. Jeg begynte å studere uten én krone på sparekonto, og levde av studielånet alene. Jeg ble god på å få mye ut av lite, men ble veldig sårbar økonomisk. Det var helt krise om jeg fikk en uforutsett utgift på 500 kroner. Jeg var misunnelig på venner der pengene satt løsere hos foreldrene, men innså at jeg selv måtte ta grep for å gjøre meg mindre utsatt. Jeg jobbet i feriene, og jeg fikk meg etterhvert en fast deltidsjobb, som gjorde at jeg fikk en mer robust hverdagsøkonomi.

Da jeg og mannen min ønsket å kjøpe vår første leilighet sammen forstod jeg hvor viktig det var å spare penger til de store tingene også. Interessen for økonomi har vel vokst gradvis etter som min personlige økonomi ble mer kompleks, og nå er det en del av jobben min også.

  • Hva er det smarteste du har gjort med dine egne penger?

Jeg sitter ikke med noen store investeringer som jeg har tjent masse penger på. Jeg har imidlertid spart jevnt og trutt de siste årene ved å blant annet betale ned på boliglån. Jeg er også fornøyd med at vi har kjøpt fond for pengegaver som barna har fått, slik at pengene jobber for dem. De har allerede en pen sum penger i fond som vil gi dem en starthjelp i voksenlivet.

Jeg har også kun 1 kredittkort, med så lav kredittgrense at jeg vet at jeg kan betale ned hele på neste lønning om jeg av en eller annen grunn må bruke det, uten at det ruinerer meg.  Jeg har sett forholdsvis lav kredittgjeld velte økonomier helt, så jeg er veldig tilbakeholden med å bruke kredittkort selv.

  • Har du gjort noen økonomiske «tabber» vi andre kan lære av?

Jeg har mange! Her er de 3 jeg kommer på i farten:

  1. Da jeg var yngre var jeg helt krisedårlig på å si nei. Jeg var enhver telefonselgers drøm og sa ja til mye tull, selv om jeg visste at jeg ikke ville ha det. Første uken på universitetet sa jeg ja til å kjøpe et 16-binds leksikon av en selger på campus for 10 000 kroner. Jeg skulle få tilsendt et nytt bind hver måned, som i en form for abonnementsordning. Med utviklingen på nett som har vært siden 2002, vet vi jo at det hadde vært katastrofalt bortkastede penger. Heldigvis kjente jeg til forbrukerkjøpsloven som gir 14-dagers angrerett på alle kjøp gjort utenfor normal utsalgssted, og dermed ringte jeg og avbestilte kjøpene med en gang etterpå. I dag ler jeg av det, men det å si nei til tilbud er en evne man bør lære seg så tidlig som mulig.
  2. Jeg kom relativt sent i gang med boligsparing, og vil ikke rekke å fylle kontoen opp til grensen før jeg blir 34. Da jeg begynte å spare, regnet jeg på at jeg ville klare det greit, og stresset ikke med det. Det jeg ikke tok høyde for var at grensen ble endret og at maks-beløpet økte. Selv om jeg har fylt opp de siste årene, har jeg tapt penger på at jeg ikke startet tidligere eller sparte mer i begynnelsen. Skattefordelen som sparingen gir, og den gode renten på innskuddet, gir en unik avkastning sett i sammenheng med risiko.
  3.  Jeg tapte penger på den første leiligheten vi kjøpte. Jeg og mannen min så oss helt blinde på den, og var så glad for at vi endelig fant noe til prisantydning i et marked som ellers var brennhett. Vi elsket leiligheten og bodde der i 5 år, men burde hatt mer is i magen da vi kjøpte den. Den hadde ligget lenge ute, og hadde få interessenter. I etterkant skjønte vi at den var priset alt for høyt. Måneden etter at vi kjøpte ble naboleiligheten som var nesten lik satt ned med 10 %, og solgt for 20 % mindre enn opprinnelig pris. Etter 5 år solgte vi for det samme som vi gav, men hadde hatt store utgifter på oppgradering, megler og oppstart av borettslag, slik at totalt gikk vi med ca. 150 000 kr i tap.
  •  Som gjeldsrådgiver møter du mange som mangler kontroll over egne penger. Hvor tror du folk flest har størst sparepotensiale?
Bil. Det koster utrolig mye å ha bil, og folk blir helt sjokkert når vi regner på hva bilholdet deres koster i løpet av et vanlig år. For noen er det absolutt nødvendig å ha bil for å komme seg til arbeid, eller levere barn i barnehage, men mange kan helt fint klare seg uten eller med en rimeligere en. Jeg opplever ofte at folk argumenterer med at verkstedutgiftene blir så høye med en eldre bil, men de skal bli svært høye før de tar igjen det årlige verditapet på en relativt ny bil. En annen post mange kan kutte drastisk ned på er mat/husholdningbudsjettet. Å være bevisst på prisnivå og ved å planlegge godt kan en redusere utgiftene med kanskje opptil 50 % uten å egentlig spise dårligere.

Ellers er det mye å spare på å være en bevisst forbruker og illojal kunde. Følge med på at man har de rimeligste abonnementene, og bytte leverandør om de ikke kan levere på pris. Følg med på forsikringene og pass på å ikke vær overforsikret!

  • Hva er det viktigste for deg å få formidlet via bloggen?

Det er viktig for meg å bidra til at folk får en sunn økonomi. At de ikke bruker mer penger enn de har, og at de gjør opplyste og smarte økonomiske valg. Det betyr ikke at man alltid skal velge billigste vei, men at man er klar over hva man gjør og hvorfor man ev velger å bruke mer penger på noe enn det som strengt tatt er nødvendig.

Jeg ønsker å inspirere kvinner til å bli litt mer opptatt av økonomi, og at de får selvtillit til å gjøre gode valg for seg selv og eventuell familie. Vi omringes av et enormt kjøps- og forbrukspress, og det krever mot å stå i mot det.

Økonomi påvirker så mange områder av livene våre, både på godt og vondt. Har man ikke kontroll over økonomien kan det gå utover blant annet samliv, helse og jobb.

  • Hva sparer du til akkurat nå?
  1. Det viktigste, og som jeg ikke viker på, er pensjon. Jeg sparer 1 000 kr pr mnd som jeg setter i fond. Det har jeg gjort i ett snaut år.
  2. Konfirmasjonen til barna mine. Jeg setter av ca. 300 kr pr mnd som også investeres i fond. Min eldste sønn skal ikke konfirmeres før om tidligst 8 år, men ble inspirert av en kollega som hadde konfirmant i år, og som hadde spart til den i nesten 10 år. Et trekk på månedlig 300 kroner merkes ikke så godt nå, men vil gjøre stor forskjell når kalasene og gavene skal betales i fremtiden.
  3. Båt. Dette er et spareprosjekt jeg har med barna mine på 6 og 4 år. Vi var med noen venner på båttur tidligere i sommer, og ble skjønt enige om at båtlivet var ganske fantastisk. Begge guttene begynte å mase om at vi må kjøpe båt etterpå, de har ikke særlig begrep om at slikt koster masse penger. Jeg kom til å tenke på en annen kollega hvis sønn kjøpte sin egen båt da han var omtrent 9 år. Han hadde spart til den i flere år og kjøpte den for noen få tusenlapper. Jeg kikket litt på finn.no og så at det er mulig å få rimelige turbåter. Jeg ble enig med sønnene mine om at vi kan spare til båt sammen. De har begge bursdag på sommeren og har fortalt venner og familie at de ønsker seg penger til båt. Så til bursdagen fikk sønnen min en fin sum. Han har spart alt sammen. Jeg har også bidratt med penger jeg fikk til min bursdag, så på bare en drøy måned har vi spart nesten 5 000 kroner. Vi har et par års horisont på prosjektet.
  4. Oppussing av bolig. Vi har en kjelleretasje som vi ønsker å bygge om. Det må delvis lånefinansieres, men vi ønsker å spare omlag halvparten av det vi regner med å bruke
  • Før vi avslutter, har du et par enkle pengetips eller råd å dele med leserne?

Vit hva du har i utgifter og inntekter og tilpass forbruket etter det. Og sett av penger til uforutsette hendelser!

Har du lyst til å snakke med meg om penger i et slikt intervju? Ta kontakt på pengesnakk@outlook.com

Blogglisten

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.